Hopp til innhold

Iøynefallende protest

Over 50 samiske skilt og språkinstallasjoner er Márkomeannus egen protest mot områdets innstilling til det samiske språket.

Lihkahusak

Se opp for store språkinstallasjoner på festivalområdet. Lihkahusak er festivalens gave til publikum og en hyllest til det samiske språket. Samtidig er det også Márkomeannus egen protest mot nærregionens innstilling til samisk språk.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Sigbjørn Skåden

Forfatter Sigbjørn Skåden står bak 'Lihkahusak'.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Den svært iøynefallende kunsten som samtidig også er et språkprosjektet, har fått navnet "Lihkahusak". Det er forfatter Sigbjørn Skåden og fotograf Kenneth Hætta som står bak prosjektet. Sammen allierte de seg med kunstneren Hilde Skancke Pedersen og grafisk designer Sigurd Kristiansen og resultatet er 46 skilt og 7 bannere som er plassert på forskjellige steder mellom strekningen Narvik - Harstad.

– Ordet lihkahusak er hentet fra læstadianismen, men man kan også komme i lihkahusak eller ekstase når man er på en samisk festival, forklarer Sigbjørn Skåden om valget av tittelen på kunstprosjektet.

Diare på markasamisk

Ordet Čirga betyr diaré og viser naturlig nok, veien til toalettene på festivalområdet.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Diaré på samisk

Også på festivalområdet Gallogieddi i Evenes kan ikke publikum unngå å legge merke til flere store språkinstallasjoner med forskjellige samiske ord. I området hvor festivaltoalettene er plassert, finner man blant annet installasjonen med ordet Čirga.

– Čirga er det markasamiske ordet for diaré og derfor passer det jo å ha akkurat det ordet plassert ved siden av toalettene. Čirga er et ord som også norsktalende i dette området bruker, sier Skåden med et smil.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Angst på marka samisk

Áŋku - det markasamiske ordet for angst.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Festivalkjæreste

Litt lenger oppe står installasjonen med ordet Njannji.

– På festival møter man mange nye folk og kanskje man også finner seg en njannji, sier Skåden.

Njannji er et markasamisk ord som blir brukt om kjærester når forholdet ikke er helt seriøst.

– Man kan vel på norsk kalle njannji for en festivalkjæreste, sier forfatteren.

Njannji

Kanskje du finner deg en njannji på Márkomeannu i år?

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Samiske tekster på flyplassen

Banner på Evenes flyplass

På flyplassen kan tilreisende gjøre som banneret oppfordrer, nemlig å oppsøke fremmede.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Foruten om ordinstallasjonene som er plassert på festivalområdet, er det også satt opp skilt og bannere på forskjellige steder i nærområdet. På disse skiltene har Sigbjørn Skåden forfattet små tekster som passer til området de er plassert.

På Evenes flyplass står det for eksempel «Doalvvo mu apmasiidda», som på norsk betyr «Før meg til fremmede».

– Vi ønsker på denne måten å synliggjøre det samiske språket i området. Samtidig er det også en protest mot språkpolitikken som føres her, sier Skåden og viser til at det opp gjennom årene ikke har vært vilje til å sette opp samiske skilt i området.

Markomeannu åpningen

Publikum koste seg i sola under åpningen av det 11. Márkomeannu torsdag.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK
Folk under åpningen av Markomeannu

Publikum under åpningen av festivalen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen