Hopp til innhold

Synes ikke reinkjøtt er for dyrt

Reindriftslederen mener slakteriene selv må sørge for å få solgt ut kjøttet de har kjøpt inn. Han avviser at prisen er for høy.

Nils Henrik Sara
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Prisen er ikke for høy. Vi får ikke betalt mer enn 55-60 kr pr. kilo uten moms. Men når kjøttet kommer ut på butikken så har prisen steget vanvittig. Årsaken til dette er at det går igjennom mange ledd før den kommer ut til forbrukeren, og dermed blir det dyrt, sier Sara.

Han er leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Her er de aller fleste reineiere organisert. NRL forhandler årlig med staten om overføringer til næringen.

Sara synes påslaget i prisen etter hvert som passerer hvert ledd, er for stor.

Full reinkjøttlager hos MT-Slakt, viser slakterileder Mikkel Triumf.

Mikkel Triumf ved MT-Slakt har mye kjøtt på lager.

Foto: Åse Pulk / NRK

– Når folk må ut med 500-600 kr pr. kilo, så skjønner jeg at det oppfattes som dyrt. Jeg har vansker med å forstå hvorfor hvert ledd skal ha så mye, sier han.

Onsdag ble det kjent at slakteriene har store mengder reinkjøtt på lager . Dette kan få konsekvenser for slaktingen kommende høst.

– Slakteriene må ta et større ansvar

NRL-lederen har oppfattet signalene fra slakteriene dithen at prisen til reineier må ned kommende sesong.

– Det er forståelig siden det ligger såpass mye på lager, men jeg håper at det ikke blir så stor nedgang. Likevel vil jeg påstå at slakteriene selv må ta et større ansvar for å få ut varene dem har kjøpt. I forretningsverdenen er det vanligvis selgeren som må sørge for at varene de vil ha ut på markedet, faktisk kommer ut, sier han.

Nils Henrik Sara er derimot mest opptatt av det som skjer i leddene før reinkjøttet kommer ut til forbrukeren.

– Det er nok der det må gjøres noe. Vi har hatt markedsundersøkelser på dette over lengere tid, og forbrukeren sier ikke at prisen til reineieren er for høy. Her har vi en jobb å gjøre, og det går ut på å forenkle salgsleddene.

– Må markedsføre mer

Sara mener alle må ta et ansvar, og han sikter spesielt til slakteriene.

– Jeg vil påsta at slakteriene har tatt dette på en lettvindt måte. Dem har visst at skjer det noe i salgsmarkedet, så trer NRL støttende til. Dette har vært som å sy puter under armene på noen. Jeg mener slakteriene også må avsette noe av sitt overskudd til å markedsføre reinkjøttet. Det må bli en mer stabil markedsføring slik at vi slipper opp- og nedturer i markedet, sier han.

Sammen med Landbruksdepartementet har NRL opprettet et nytt markedsutvalg som følger med det som skjer med reinkjøttet.

– Vi arbeider kontinuerlig med dette, og ser hva som skal skje utover høsten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK