I Ny-Ålesund startet for få dager siden det største og mest omfattende forskningsprosjektet på havforsuring noen gang. Fram til midten av juli skal forskere fra ni land undersøke hvordan økosystemene i det kalde vannet reagerer på at havet blir stadig surere.
Oppløsning
Endringen i havkjemien går ut over organismer som danner skall. Både plankton, koraller, skjell, muslinger, krabber og snegler kan bli hardt rammet av et surere hav. Dersom CO2-opptaket i havet fortsetter som nå, er det skremmende perspektiver forskerne presenterer.
– Det er havet i Arktis som vil bli rammet først. Vi er her i Ny-Ålesund fordi det er her havforsuringen vil bli sterkere enn i noe annet hav. Allerede i 2016 vil deler av polhavet være så surt at det kan virke oppløsende på organismer som bygger kalkskall. Innen 2050 vil denne prosessen kunne starte i halve polhavet, sier Ulf Riebesell som leder forskningsprosjektet i Ny-Ålesund.
Stenger inne
Forsøket i Ny-Ålesund skjer i ni store lukkede tanker – såkalte mesokosmer – som er satt ut i sjøen. Her stenges en havsøyle på 17 meter. I de futuristisk utseende tankene skal små organismer som plankton, bakterier og alger utsettes for ulike grader av havforsuring. Helt til nivået man forventer i 2100.
– Da vil verdenshavene i snitt være 50 prosent surere enn de var i år 1800. I dag er havet 30 prosent surere enn for 200 år siden, sier Jean Pierre Gattuso til NTB. Han er vitenskapelig koordinator for det store europeiske forskningsprosjektet på havforsuring, EPOCA. (European Project on OCean Acidification).
Rask forsuring
Anslagene er basert på at veksten i utslippene av CO2 vil fortsette med samme rate som i dag. Av de anslagsvis ni milliarder tonn CO2 som slippes ut årlig, blir 40 prosent værende i atmosfæren, 30 prosent absorbert av planter og 25 prosent tatt opp i havet.
Forsøket i Ny-Ålesund vil kunne kaste nytt lys på hva som skjer når organismer som danner skall blir utsatt for surere omgivelser. Jorda har opplevd flere perioder med høyt CO2-innhold i atmosfæren tidligere. Forsuringen av havet går fortere nå enn sist det skjedde for 55 millioner år siden.
– Da ble store mengder metan sluppet ut i atmosfæren. Den oksiderte og ble CO2 som forsuret havene like mye som det vi venter vil skje fram mot århundreskiftet. I sedimentene på havbunnen finner vi nesten ikke spor av organismer med kalkskall fra denne episoden, sier Ulf Riebesell.
Nesten utryddet
Også da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden, ble verdenshavene mye surere.
– Den gangen forsvant 80 prosent av de kalkdannende organismene fra havet. Nesten alle korallene var borte. Det tok opp mot ti millioner år før spredningen av koraller var den samme igjen. I det lange løp vil naturen ordne opp, men havforsuringen få konsekvenser i millioner av år, sier Riebesell.
