– Havis er en god indikator på klimaet siden den responderer både på atmosfæren og temperaturen i vannet. Vi har sett at havisen i nordlige Canada smelter og forsvinner mye fortere enn det vi hittil har trodd, sier den canadiske polarforskeren dr. David Barber til NRK Sámi Radio.
Dr. Barber er bare en av de over 2000 polarforskerne som denne uken har samlet seg til den største polarkonferansen arrangert noensinne. I forbindelse med avslutningen av det internasjonale polaråret har polarforskerne kommet til Oslo for å presentere sine funn.
Omfattende isforskning
Dr. David Barber er professor og leder av forskningssenteret for jordobservasjon (CEOS) ved universitetet i Manitoba i Canada. Han er en anerkjent polarforsker som har jobbet i arktiske strøk de siste 30 årene og som under det fjerde internasjonale polaråret har ledet et av de største forskningsprosjektene i polarårets historie.
Mer enn 200 forskere fra over 50 nasjoner har undersøkt hvordan global oppvarming i arktiske strøk påvirker og forutser de globale klimaendringene. Funnene som han presenterte i dag på Oslo Science Conference er dramatiske.
– Tallene viser at det i det nordlige Canada forsvinner over 70.000 km2 havis hvert år. Snakker vi om en 30-årsperiode dreier det seg om 2,5 millioner kilometer havis. Det er mye is, sier Barber.
Genererer mer varme
Forskerne har også oppdaget at det ikke er ny is som smelter eller som rives løs. Tvert imot er det snakk om flereårig is som skulle ha vært tykk og solid. Satelittbilder viser at isen minker fra år til år, noe som igjen vil generere et varmere klima.
– Det skyldes noe som vi kaller for feedback. Et hav dekket av is vil reflektere solstrålene opp til atmosfæren igjen, men dersom det ikke finnes is er det kun et svart hav igjen. Havet vil da absorbere solstrålene og ta til seg all energien fra sola som igjen varmer opp jordas overflate.
Menneskets ansvar
– Klimaforandringer handler om mennesker. Det hele vil koke ned til om vi er villige til å tilpasse oss et stadig utfordrende klima – eller ikke. Tiden vil vise hvor alvorlige konsekvensene blir, men jeg frykter at det enten er vinn eller forsvinn. Se til arktisk – se på endringene. Allerede nå må arktiske folkeslag flytte fra sine tradisjonelle bosetningsområder på grunn av stigende havnivå. De endringene vil innhente også resten av verden. Og det kan skje snart, sier dr. Barber.
Men selv om den anerkjente polarforskeren sier at man må ta klimaet alvorlig, er han også optimistisk. Barber tror at det internasjonale forskningsmiljøet har innsett viktigheten av å formidle sitt budskap også til resten av verden.
– Da er det folks oppgave å lytte og å ta det på alvor. Jeg tror vi beveger oss i riktig retning, sier han.
Urfolkssamarbeid
Forskningsgruppen som Dr. Barber har ledet de siste fire årene, har hatt et tett samarbeid med inuittene i Canada. Tradisjonell kunnskap fra urfolk er viktig, sier han og understreker at prosjektet hele tiden har vært tuftet på en holdning om to-veis kunnskap og kommunikasjon.
– Urfolk i arktiske strøk har en systematisk tankegang som vestlig forskning bør dra nytte av. De har blant annet et tidsperspektiv som forskningen ikke har. Der forskning kan måle temperatur og isens tykkelse både fra satellitt og forskningsstasjoner, kan urbefolkningen fortelle om variasjonene fra år til år. De kan fortelle og vise hvordan de og deres forfedre har levd og tilpasset seg klimaet, sier dr. Barber.
Samisk forskning på agendaen
Samisk Høgskole i Kautokeino har med sitt forskningsprosjekt EALÁT vært tydelig til stede under Oslo Science-konferansen denne uken. Faglig leder av EALÁT og professor Ole Henrik Magga sier til NRK Sámi Radio at det er et godt signal at også samisk forskning får oppmerksomhet ved internasjonale fagkonferanser.
– Det nasjonale eller internasjonale forskningsmiljøet har ikke tidligere brydd seg om tradisjonell samisk kunnskap, men nå er det en stadig økende interesser. Urbefolkningen har førstehåndskunnskap om hvordan klimaet påvirker sitt eget lokalmiljø.
– Forskningen må respektere og involvere tradisjonell lokalkunnskap, sier Magga.
