Hopp til innhold

– Lite kunnskap om kolasamene

En gruppe norske forskere samler inn informasjon om de russiske samenes politiske liv og organisasjonsarbeid. Målet er å bedre den allmene kunnskapen om dette urfolket.

Samiske barn i Lovozero.

Samiske barn i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis du leser i vestlig media, får du inntrykk av at de russiske samene er mindre aktive og organiserte enn de er i virkeligheten. Sannheten er at det finnes en rekke ulike samiske organisasjoner og institusjoner i Russland, sier Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) til BarentsObserver.com .

NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen er prosjektleder. Og de to forskerne hadde et inntrykk av at mens de fleste skandinaver visste om sametingene i Finland, Norge og Sverige, så visste svært få noe om samiske organisasjoner i Russland.

– Det var et informasjonsgap som måtte fylles, sier Berg-Nordlie.

En minoritet i minoriteten

Prosjektet kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Den russiske undergruppen av Nordvest-Europas urfolk utgjør en minoritet innen minoriteten, som lever under svært ulike sosio-økonomiske og politiske forhold sammenlignet med sine nordiske slektninger. Hva skjer når de to sidene møtes?

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NIBRs avdeling for internasjole studier og Norsk utenrikspolitisk institutts (NUPIs) avdeling for russiske og eurasiske studier.

Siden starten av prosjektet i 2008, har forskerne gjennomført to feltekskursjoner. De har gjennomført intervjuer i Apatity, Kirkenes, Loparskaya, Lovozero, Monchegorsk, Murmansk, og Olenegorsk. Eksistensen av det pan-samisk samfunnet har vært åpenbart, mener forskerne.

– Samarbeid mellom samer i alle de fire landene er et svært interessant fenomen i seg selv. Dette er en form for nasjonsbygging, som ikke inkluderer det å danne en egen nasjonalstat forklarer Mikkel Berg-Nordlie.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad