Hopp til innhold

– Samiske barn stiller dårligere

Sametingsrepresentant Silje Muotka (NSR) mener det er alvorlig at samiske barn ikke får nye læremidler.

Silje Muotka
Foto: NSR

Hvor lenge må samiske skolebarn vente på nye skolebøker, hvor lenge må samiske lærere akseptere dagens jobbsituasjon, spør lærer på Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana, Sissel Gaup seg.

Sametingetsrespresentant er enig

– Jeg er enig i at samiske lærere og elever mangler nye, og oppdaterte læremidler, sier sametingsrepresentant Silje Karine Muotka (NSR). Muotka er også leder av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite.


LES OGSÅ: ALT OM LÆREMIDDEL-BRÅKET

Ser alvorlig på saken

Lederen mener det er avgjørende at samiske barn og lærere får tilgang til like gode læremidler og undervisningsmateriell som andre.

– Det er svært alvorlig at samiske barn stiller dårligere enn andre barn når det gjelder tilgangen til nye læremidler.

Kjøpte gamle læremidler

22. juni 2009 skrev Sametinget en avtale om å kjøpe gamle læremidler fra Davvi girji AS.

Samme år talte Sametingspresidenten i nyttårstalen hans om at samiske barn ikke lenger sitter med stensiler, og han antydet dermed at Sametinget har løst læremiddelutfordringen.

– Jeg er ikke enig med presidenten om at avtalen løste læremiddelsaken. Når læremateriellet ikke er tilpasset Kunnskapsløftet, så må lærere selv tilpasse læremidlene. Det stjeler dyrebare lærerressurser fra de samiske elevene, sier Muotka.

Politikk fremfor barn og unge

Sametinget øker egne ressurser på bekostning av samiske barn.
Lederen i Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite er bekymret over strategien til Sametinget.

– Sametinget prioriterer stor økonomisk økning til de politiske nivåene, mens samiske barn og lærere mangler nye og oppdaterte læremidler, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum