Hopp til innhold

– Mistenkeliggjøring

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga føler seg mistenkeliggjort av politijurist. – Selv ikke jurister kan spå om framtida, sier han.

Ole Henrik Magga pakker ned bøker
Foto: Åse Pulk

Det var under feiringen av samenes nasjonaldag i Sør-Varanger at Ellen Kathrine Hætta sa at hun likestiller Finnmarkskommisjonen med fornorskningspolitikken.

– Jeg frykter at det samiske samfunnet vil oppleve store ødeleggelser som følge av disse, sa Hætta i talen hun holdt lørdag 6. februar .

Hætta er politijurist i Østfinnmark politidistrikt. Hun har også arbeidet som statsadvokat i Troms og Finnmark.

Ellen Katrine Hætta

Politiinspektør Ellen Kathrine Hætta holdt 6.februar-tale i Kirkenes.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ikke enig

Ole Henrik Magge er medlem av Finnmarkskommisjonen. Språkprofessoren har også vært sametingspresident. Han er på ingen måte enig med Ellen Kathrine Hætta i sammenligningen mellom Finnmarkskommisjonen og fornorskningen.

– Kommisjonen har ikke tatt noen avgjørelser i en eneste sak. Det virker litt rart å bli til de grader mistenkeliggjort, sier han.

På spørsmål om hva Magga synes om uttalelsene til politijuristen i Østfinnmark politidistrikt, svarer han dette:

– Alle har ytringsfrihet og kunne gi uttrykk for de tanker man har til enhver tid.

– Tok seg til rette

Fellesbeitebegrepet som ble brukt i den gamle reindriftsloven, er et eksempel som Hætta trekker fram.

– Da begrepet ble innført, var en av konsekvensene at noen utnyttet begrepet slik at de lot reinen sin beite på områder hvor de tradisjonelt ikke hadde rett til. Disse utøverne gjemte seg bak fellesbeitebegrepet. Den videre konsekvensen av dette er at disse i dag har bygd ulovlige byggverk og ført opp ulovlige gjerder, sier hun.

Hætta mener disse utøverne da kan bruke reindriftsloven av 1978 som en dokumentasjon i forbindelse med arbeidet i Finnmarkskommisjonen.

– Da vil man videreføre en ulovlighet som ble påstartet den gang.

Ellen Kathrine Hætta mener en del utøvere tok seg til rette.

– De som har tatt seg ulovlig til rette, har bedre dokumentasjon på bruk av naturen enn folk som har forsøkt å holde seg til norske lover og fulgt reglene.

– Ingen avgjørelser ennå

Politijuristen håper at folk kan følge litt bedre med på hva som skjer.

– Det er viktig å følge med i arbeidet som pågår i Finnmarkskommisjonen. Folk må stille krav til seg selv, til kommisjonen og våre politikere, sier hun.

Ole Henrik Magga sier det er langt fram til noen avgjørelser i kommisjonen.

– Man skal være ganske god til å spå framtiden for å vite hva kommisjonen eventuelt kommer til å bestemme seg for. Det vil enda ta et år før de første uttalelsene foreligger. Deretter vil det ta halvannet år før eventuelt den første avgjørelsen kommer om de første feltene.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK