– Våre ord tilhører oss nå

– Jeg tar ikke imot råd fra folk som står utenfor mitt samfunn og som ikke forstår hva det handler om. Våre erfaringer og historier skal fortelles av oss.

Ordene tilhører Alanis Obomsawin, en 77-årig Abaneki-indianer som har lagd dokumentarfilmer med urfolksperspektiv de siste 42 årene. I løpet av årene har det blitt hele 37 filmer.

Fra innsiden og ut

I forbindelse med den internasjonale filmfestivalen i Tromsø (TIFF) ble det arrangert et seminar torsdag ettermiddag som tok for seg temaet urfolk på film.

Seminaret ble arrangert av Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og urfolksstudiet ved Universitetet i Montana. Universitene har gått sammen om seminaret, som har fått navnet «Inside Out and Outside In – Indigenious Images in Film» .

Samisk klovn

For hvordan er det egentlig når filmskapere utenfor urfolkssamfunnet skal lage film om urfolk?

– Det har vært en tradisjon med å vise frem den samiske klovne-figuren i teaterstykker og film, både i Norge og ellers i norden. Ta for eksempel filmen «Kill Buljo» hvor samen latterliggjøres - nok en gang, sier Ánne Lájlá Utsi, direktør i det nyetablerte Samisk Filmsenter.

Utsi forklarer at deres ambisjon er å jobbe mot slike stereotypiske fordommer og holdninger. Og den beste måten er å gjøre det på, er å lage sanne filmer selv.

– Et folks identitet vokser av selvtillit og selvfølelse. Hvis vi viser det på film, vil det påvirke vår framtid og samfunnsutvikling. Film definerer oss, sier Utsi.

– Urfolkskunnskap

Ánne Lájlá Utsi synes derfor det er viktig at urfolk verden over kommer sammen for på den måten knytte kontakt og styrke fagkunnskap om urfolksfilm.

– Men trenger man film lagd om og av urfolk?

– Urbefolkning har ofte et annerledes verdenssyn enn majoriteten. Dessuten er urfolk ofte et naturfolk med mye kunnskap om natur, ressursbruk og klima. Jeg tror verdenssamfunnet trenger den kunnskapen, sier Utsi.

Perspektiv

På seminaret fortalte ulike filmskapere med urfolksbakgrunn om hvor vanskelig det er å realisere drømmen om å fortelle de viktige og sanne historiene om seg selv og sitt folk. Et problem er eksempelvis økonomisk støtte. Direktøren i Samisk Filmsenter tror det handler om perspektiv.

– Samisk film er ikke kommersielt og det selger ikke lett fordi det er et fremmed språk, en annerledes kultur og et fremmed perspektiv, sier Utsi.

Filmskaper Bob Boyer er selv indianer av den kanadiske RedRiver Metis-stammen fra Montana. Han ønsker å lage ærlige filmer.

– Vi må bekjempe hundrevis av år med kolonisering og stereotypiske oppfatninger av hva vi er. Ved å representere oss selv på en ærlig og sann måte, vil vi kunne endre på dette, sier Boyer.

Globalt ansvar

Boyer snakker om et globalt ansvar som urbefolkning verden over må ta. Det er urfolk som må viderebringe sannheten. Boyer tror at ved å skape en dialog på tvers av landegrenser og kontinent, kan man bekjempe usannheter.

– Jeg tror våre forfedre smiler nå for vi er i ferd med å komme sammen igjen. Hundrevis av år med kolonisering fremmedgjorde oss, men det er i ferd med å endres. Nå aksepterer vi hverandre som familie igjen, sier Boyer.