Hopp til innhold

Dramatisk for Finnmarkskommisjonen

Leder Jon Gauslaa i Finnmarkskommisjonen sier manglende bevilgninger gjør deres arbeid vanskelig fremover.

Jon Gauslaa, leder for Finnmarkskommisjonen.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette er en såpass dramatisk reduksjon i forhold til det behovet vi har at jeg kommer nok til å overveie om å bli fritatt fra ledervervet i kommisjonen, sier Gauslaa.

Kommisjonen får 4,8 millioner kroner mindre enn de trenger neste år.

Finnmarkskommisjonen har så langt arbeidet med å utrede faktisk bruk og rettsoppfatninger i følgende områder:

  • Stjernøya/Seiland
  • Nesseby

Dette arbeidet ventes avsluttet i løpet av 2010. Les mer om Finnmarkskommisjonen i faktaboksen nederst i artikkelen.

LES OGSÅ: Her er Finnmarkskommisjonen

LES OGSÅ: – Jeg representerer alle finnmarkingene

Tar dette på alvor

Laila Susanne Vars

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars sier at de tar Gauslaas bekymring på alvor. Hun forstår fullt ut at kommisjonen trenger pengene og arbeidskraft til å fortsette arbeidet med utredningene.

– Finnmarkskommisjonen vil ikke klare å kartlegge alle områdene som de er satt til å gjøre hvis ikke de får de ressursene som de behøver, sier Vars.

Hun sier at fra Sametingets side kan de løfte saken opp til justisminister Knut Storberget og regjeringen. Dette skal hun gjøre rett etter nyttår.

– Jeg vil høre med Storberget om hvordan vi skal løse denne situasjonen. Han kjenner jo godt til utfordringene Finnmarkskommisjonen har, sier Vars.

– Skandale

– Resultatet kan bli et frisert rettighetsarbeid uten legitimitet. Dette vil i neste runde på nytt kunne føre til betente konflikter og fordyrende runder i rettsapparatet om de enkelte rettighetskrav, sier leder i Forum for for natur- og friluftsliv (FNF) i Finnmark, Wilfred Bang.

Forumet mener budsjettkuttet er en politisk skandale og at Domsstolsadministrasjonen her viser ringeakt for både befolkningen i Finnmark og allmennheten for øvrig.

– Dette er svært uheldig for tilliten og dialogen med befolkningen som Finnmarkskommisjonen er avhengig av for både god informasjonstilgang og ikke minst legitimitet i sitt arbeid, sier Bang.

– Det vil føre til mindre åpne prosesser og kunne skape mistillit til kommisjonens konklusjoner. Dette vil være et dårlig virkemiddel for på sikt å oppnå ro og mindre konfliktfylte forhold rundt rettighetsspørsmål i Finnmark. Vi kan ikke tro at dette var Stortingets hensikt med Finnmarksloven, sier forumslederen.

Må si opp ansatte

Gauslaa sier med dagens bevilgninger må de si opp ansatte.

– I tillegg kan vi ikke åpne nye utredningsfelt, vi kan ikke gjennomføre folkemøter og vi kan ikke få i gang referansegrupper som er viktige i arbeidet, sier Gauslaa.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK