Hopp til innhold

Nordmenn drikker mer

Alkoholforbruket øker i Norge, nå drikker nordmenn like mye som på 1800-tallet. – Det er utrolig lett å bli avhengig, sier en som drakk i flere tiår.

Alkohol
Foto: colourbox.no

Nordmenn drikker mer enn de har gjort på over 130 år.

Alle som var 15 år og eldre drakk i gjennomsnitt 6,75 liter ren alkohol i 2008 viser tall fra Statisisk Sentralbyrå og Statens institutt for rusmiddelforkning .

Endret drikkemønster

Alkoholforbruket i Norge gikk med noen unntak stadig nedover mellom 1851 og 1942 , for deretter å øke, slik at forbruket i dag ligger på omtrent samme nivå som i 1876.

Endringer i drikkemønsteret har bidratt til økningen i alkoholkonsumet. Man har drukket mer hver gang man drikker, og det har blitt vanligere å konsumere alkohol på hverdager i tillegg til i helgene. Stadig flere drikker også alkohol.

Drikker mer vin

Brennevinet har inntatt en stadig mindre dominerende plass i det samlede alkoholforbruket, mens ølets og vinens andeler gradvis har gått opp.

Forsker i Sirus, Øyvind Horverak, forteller at drikkemønsteret i Finnmark er omtrent slik som i resten av landet, folk drikker mer vin enn før.

– Selv om nordlendinger fremdeles drikker noe mer brennevin, så er forskjellen i ferd med å utviskes. Tendensen i drikkemønsteret synes å være det samme som landet forøvrig. Det er blitt mye større vinkonsum enn tidligere i det norske samfunnet.

Ikke så mye som i andre land

I tillegg til gjennomsnittet på 6,75 liter ren alkohol som hver norske innbygger over 15 år drikker, så kommer alkoholsalg som ikke er registrert, som kjøp av alkohol i utlandet, ulovlig innførsel av alkohol og alkohol som lages hjemme.

I Norge drikkes det ikke så mye som i mange andre land, hvor det er vanlig å drikke alkohol til måltider. Men når nordmenn først drikker, så drikker de veldig mye.

– Vi drikker ikke så mye i internasjonalt sammenheng, men når vi drikker så drikker vi gjerne litt for mye, vi drikker oss ofte beruset, særlig i helgene, sier Horverak.

Ungdom drikker mest

De som drikker mest i Norge er ungdom mellom 18 og 30 år.

– Det virker som om at de nye generasjoner som vokser opp er fuktigere enn de gamle, forteller Horverak.

Hvis de har mye penger og bor i en by, så drikker de enda mer. Menn drikker mer enn kvinner.

Horverak tror at alkoholforbruket øker så lenge nordmenn har god økonomi.

– Vi blir stadig rikere og økonomi er en viktig faktor når det gjelder å bestemme hvor mye den enkelte drikker, sier Horverak.

– Lett å bli avhengig

Torvald Tretteskog

Torvald Tretteskog fra Lakselv slet med alkoholproblemer i 30 år.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Torvald Tretteskog fra Lakselv slet med alkoholproblemer i 30 år, og forteller at det er lett å bli avhenging.

– Det begynner med helgedrikking, også drikker man oftere og mer. Til slutt har man krysset en grense uten å ha oppdaget det.

Først når han mistet jobben, forsto han at han var på gal vei. Nå er det tre år siden han ble tørrlagt. Jobben fikk han tilbake når han sluttet å drikke.

Advarer

Nå advarer Tretteskog andre mot alkoholen.

– Det er fort gjort å bli avhengig, og man legger ikke merke til det selv før det skjer noe drastisk, som at man for eksempel mister førerkortet, jobben eller familien. Man drikker i helgene og hvis man ikke drikker en helg, så er det noe som mangler.

Han sier at det går så langt at man ikke greier seg uten alkohol.

– Man drikker for å få det morsomt. Hvis det ikke blir så morsomt som man hadde trodd det skulle bli, så drikker man mer. Sånn drikker man stadig mer. Tilslutt er det ikke morsomt i det hele tatt, men likevel drikker man.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK