Hopp til innhold

– Mobberne er selv samer

– De som mobber samebarn i kyststrøkene i Finnmark, er selv samer, mener forsker Asle Høgmo.

Profeassor Asle Høgmo
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Professor i pedagogikk ved Universitet i Tromsø, Asle Høgmo har forsket på hets av samer. Han mener at mobbing av samer skjer i alle sjøsamiske områder, og spesielt i Finnmark.

GULDAL: Professor sápmelaččaid cielaheami birra

Verst i Finnmarksbyene

Høgmo sier at byene i Vest-Finnmark er blitt veldig moderne, og det å være samisk er ikke moderne nok.

– Det er ikke rene norske barn som mobber samiske barn. Jeg tror mobbinga springer ut fra en tenkemåte blant de fornorskede sjøsamene i dette området. Det er en skam å fremstå som samisk ved kysten, sier Høgmo

Høgmo peker på at samemobbingen finnes også i revyene i Finnmark. Logikken mener han er at når man snakker stygt om samer, er det ingen som mistenker dem selv for å være samer. Man avleder oppmerksomheten fra seg selv ved å mobbe andre.

Ønsker debatt

Høgmo berømmer de samiske foreldrene i Alta som har gått ut i media om barna deres blir utsatt for grov mobbing . Å synliggjøre problemet er en første skritt i riktig retning, mener han.

LES OGSÅ: Alta-ordfører vil ha en holdningsendring

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK