Hopp til innhold

– Timeglasset tomt for sjøsamisk kultur

Den kjente norskaktivisten, Jarl Hellesvik, påstår at en levende sjøsamisk kultur ikke lenger kan påvises noe sted.

Sjøsame

Den sjøsamiske kulturen finner du stort sett bare på museum, påstår norskaktivisten Jarl Hellesvik.

Foto: NRK

– Carsten Smith har nylig uttalt at timeglasset er i ferd med å renne ut for den sjøsamiske kulturen. Min påstand er at timeglasset allerede er tomt. Kystfiskeutvalgets innstilling - NOU 2008: 5 (ekstern lenke) påviser ikke noe sted at det i dag finnes en levende sjøsamisk kultur i Finnmark.

Det påstår den kjente norskaktivisten, Jarl Hellesvik, som bor i Hammerfest. Han har i årevis kjempet mot samiske rettigheter gjennom leserbrev i avisene og skriverier i forskjellige internettsider.

* LES OGSÅ: Frykter privatisering av fiskeressursene

* LES OGSÅ: Tvinges ut av fiskeryrket

* LES OGSÅ: Hadde forventninger - føler seg sveket

– De er blitt fornorsket

Jon fisker nå med kvoter.

Jon Andersen i Brennpunkt-dokumentaren 'Kasta på land'.

Foto: Harry Johansen / NRK

Norskaktivisten sier at for ham er det vanskelig å se noe særlig spor av en levende sjøsamisk kultur noe sted. Han mener også at det er opp til de som mener det motsatte å bevise at han tar feil.

Selvsagt finnes det folk i nevnte områder som er av sjøsamisk avstamning, men de er blitt fornorsket. Kan en person av samisk avstamning som er blitt fornorsket, anses å være en sjøsame? Selvsagt ikke, er Hellesvik sitt svar på sitt eget spørsmål.

– Selvsagt finnes det personer som ser på seg selv som sjøsamer, selv om man ikke kan oppdage noen spesifikke kulturelle trekk ved dem, som skiller dem spesielt i fra resten av befolkningen i kyst- og fjordstrøkene, påpeker Hellesvik.

* HØR: Jarl Hellesvik om sjøsamisk kultur

– Vanskelig å få øye på kulturen

Dette er noen av punktene som etter Hellesvik sin mening viser at han snakker sant:

* Det samiske språket er helt borte, eller så godt som helt borte, som et aktivt benyttet språk i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark.

* Fiskebåtene, fiskeredskapene og utstyret ellers ombord i fiskebåtene og bruken av disse, skiller seg ikke på noen som helst spesiell måte fra den øvrige fiskeribefolkningen, blant de fiskere som er av sjøsamisk avstamning.

* Det kan heller ikke påvises at de som er av sjøsamisk avstamning i sitt levesett og sine seder og skikker ellers skiller seg spesielt fra den øvrige befolkningen i kyst - og fjordstrøkene.

* Det påhviler de som hevder at det fortsatt finnes en levende sjøsamisk kultur i Finnmark, å dokumentere at så er tilfelle.

– Vi er mange som ikke er i stand til å få øye på denne kulturen, sier Jarl Hellesvik.

– Hakk i plata

Leder Jon Egil Nilsen i Bivdi - Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon sier at påstandene til Jarl Hellesvik ikke er noe nytt for ham eller andre sjøsamer.

Jon Egil Nilsen

Jon Egil Nilsen, Bivdi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er som hakk i plata. Dette har vi hørt fra denne mannen i årevis. Jeg skjønner egentlig ikke meningen med hans private korstog mot det samiske. Jeg er enig med Arne Pedersen om at Hellesvik opptrer som en nyttig idiot for fiskerikapitalens tjeneste og for privatiseringen av fiskeressursene, sier Jon Egil Nilsen. Nilsen mener at den sjøsamiske kulturen er høyst levende, om enn litt svekka.

– Litt rett har han. Det stemmer jo at kulturen er svært svekka. Det stemmer at samisk språk er nesten forsvunnet. Og det stemmer at sjøsamene bruker ekkolodd. Men sjøsamene er ennå ikke død, understreker Nilsen.

Nilsen minner om at den sjøsamiske kulturen naturlig nok er svekket på grunn av en sterk fornorskningspolitikk i mer enn hundre år.

– På grunn av dette var det mange sjøsamer som ga opp og begynte å se ned på sin egen kultur. Nettopp derfor trenger vi et krafttak akkurat nå, forklarer Nilsen.

* HØR: Jon Egil Nilsen om sjøsamisk kultur

– Felles kultur og historie

Jon Egil Nilsen sier at det ikke vil være noe problem å bevise at den sjøsamiske kulturen fortsatt er i live langs med fjordene og kysten.

– Man ser jo også nå rundt omkring at det skjer positive saker i den sjøsamiske befolkningen. Det er en revitaliseringsprosess som foregår. Det ser man ganske tydelig, sier Nilsen.

Han nevner The BlackSheeps som et godt eksempel på dette. De kommer jo fra et sjøsamisk område og synger blant annet på samisk.

– Mange har begynt å bruke kofte igjen, mange tar kurs for å lære språket og mange kartlegger historien sin. Det er ikke bare de tingene som Hellesvik peker på som er viktige. Vissheten av at man har en felles historie og et slektskap, er også viktige saker, påpeker Jon Egil Nilsen.

Han vil absolutt ikke være med på å underskrive på Jarl Hellesvik sin nekrolog over den sjøsamiske kulturen.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK