Hopp til innhold

– Et skille mellom det norske og det samiske

Sameradiosjef Nils Johan Heatta mener at regjeringen med det foreslåtte statsbudsjettet gir et tydelig signal om at det samiske samfunnet ikke er av så stor betydning i Norge.

Sameradiosjef Nils Johan Heatta

Arkivbilde: Sameradiosjef Nils Johan Heatta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er nok flere som hadde forventet at den norske regjeringen ville bevilge mer penger til samiske formål enn det de nå har gjort, sier Heatta.

Han påpeker at det ikke er rom for de store forandringene i det foreslåtte statsbudsjettet for 2010, og at budsjettet derfor ikke avviker stort fra tidligere år.

Heatta sier at selv om det er gjort enkelte større bevilgninger på visse samfunnsområder, så vil én konsekvens av det være at økningen på andre områder blir mindre enn forventet.

Mindre enn NRKs årsbudsjett

– Selv om summen nå nærmer seg 800 millioner kroner, så må man huske på at dette er midler som skal gå til alle de samiske formålene i hele Norge, sier han og fortsetter.

– Eksempelvis er NRK sitt årsbudsjett på nærmere 4,5 milliarder kroner, mens bevilgninger som skal gå til samiske formål i vårt langstrakte land er på mindre enn en fjerdedel av det som NRK budsjetterer med på årlig basis.

– Og da kan spørre, er egentlig nærmere 800 millioner kroner så fryktelig mye når vi vet at de pengene skal gå til språk, kultur og næring til et helt folkeslag?

En nedgang

Sametingsdirektør Rune Fjellheim mener andelen som er bevilget til samiske formål over statsbudsjettet fra 1998 og til 2009, viser en nedgang.

– Den utgjør nå en mindre del av statsbudsjettet totalt sett enn den gjorde i 1998. I 1998 utgjorde bevilgninger til samiske formål 1,5 promille av statsbudsjettet, og i 2009 var den nede på 1,2 promille i forhold til andre politikkområder, sier Fjellheim.

Statsbudsjettet er på totalt 907 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 7 prosent i forhold til fjorårets budsjett. Bevilgningene til samiske formål øker med nærmere 5 prosent.

Sameradiosjefen Nils Johan Heatta mener det er et tydelig signal.

– Skulle man likestilt det samiske med det norske samfunnet, så ser vi at det er et stort skille. Mens det samiske samfunnet blir bevilget litt penger, blir det norske samfunnet bevilget mer penger. Det norske samfunnet tar fem skritt fram, mens det samiske tar to. Og det er en forskjell som blir større for hvert år.

– Og hva sier det?

– Det gir et signal om at det samiske samfunnet ennå ikke er av så stor betydning i Norge, som vi kanskje ville ha trodd, sier Heatta.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK