Hopp til innhold

– Vi kan ikke leve med denne uretten

Sametingspresident Egil Olli mener uretten som ble begått mot kyst- og fjordbefolkninga da kvotesystemet i fiskeriene ble innført, må rettes opp.

Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Dette er en historisk urett vi ikke kan leve med og jeg er i likhet med tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk-Eidem ikke bekymret for at dette kan gå ut over de store aktørene i fiskeriene, sier Olli i en pressemelding.

LES: Kasta på land

– Staten må ordne opp

Han mener dette er et forhold staten får ordne opp i.

– Staten er ansvarlig for den feilslåtte politikken som førte til selinvasjonen og de tiltak som ble iverksatt etter selplagen i kyst- og fjordstrøk. Dette førte til at kystfolk i Finnmark mistet fiskerettighetene, mens de store fikk tildelt gratis kvoter av staten, påpeker Olli.

Olli sier at det nødvendigvis vil gi negative konsekvenser for noen når denne uretten rettes opp.

– Men det gir meg ikke søvnløse netter. De store fikk gratis kvoter fra staten. Denne allmenningsretten omgjorde denne utvalgte gruppa til handelsvare. Kyst- og fjordfolket er blitt taperne og har betalt en blodig pris for statens politikk. Det kan vi ikke leve med, sier Olli.

– Retten må lovfestes

Han viser til det faktum at da kvotene ble innført i 1990 var det 90 registrerte fiskefartøy i Nesseby kommune og 70 i Tana kommune. Av disse var det bare én fisker som fikk kvote. Olli sier at det gir et godt bilde på en feilslått politikk som det er på tide å rette opp.

– Det kan bare skje ved at kyst- og fjordfolkets rett til fiske blir lovfestet og at de gis kvoter de kan leve av. Så får de store heller tåle et tap. Det vil koste å gjøre opp for gammel urett, men det må ikke hindre oss i å ta ansvar, sier Olli.

Han er glad for at NRK Brennpunkt har satt fokus på det som skjedde på slutten av 1980-tallet gjennom tv-dokumentaren ”Kasta på land” som ha fikk se sist fredag. Olli håper dokumentaren vil skape debatt og bidra til at kystsamfunn i nord får bedre livsvilkår.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.