Hopp til innhold

Hyperelastisk, visuelt stykke av Beaivváš

Svømming og vann er sentrale elementer i det nye stykket til Beaivváš. Det hele visualiseres og skjer i og rundt masse buksestrikk.

Fra Beaivváš-stykket "Å dele en bølge"

Hovedrollene i vann, Lásse og Leelah.

Foto: Ingun A. Mæhlum. Báru juogadeapmi, Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

"Å dele en bølge" er Beaivváš samisk nasjonalteater sitt nye stykke.

Svømming er det som fører en samisk gutt og en pakistansk jente sammen. Begge drømmer om å bli profesjonelle svømmere, men begge har hindringer som er vanskelige å overvinne.

Stykket har premiere i morgen, fredag 18.september.

Visuell ramme

Teaterstykket å dele en bølge er en varm komedie som utspiller seg i liksom-vann.

Det er et spennende scenografi, der både film og animasjon skaper en fin visuell ramme rundt stykket.

Scenen er en svømmehall med et basseng laget av tre hundre meter med buksestrikk. Det er badeballer som flyter nedover bassenget, animasjon og lyssetting som veksler mellom farger.

To unge debutanter

To unge debutanter skal vise oss hvordan det kan gå i livet når man ikke får oppfylt ens egne drømmer.

Teaterstykket er en varm komedie, men den tar også opp viktige temaer som kulturelle fordommer, kulturforviklinger og om det å være syk.

Inga Marja Sarre spiller den pakistanske jenta Leelah som svømmer i det skjulte. Ol johan Gaup spiller den samiske gutten Lasse som er kreftsyk.

Leelah og Lasse drømmer begge om å bli profesjonelle svømmere, men begge to har hindinger som kanskje gjør at de ikke får oppfylt denne drømmen.

Fra Beaivváš-stykket "Å dele en bølge"

Lásse, samtidig med at film treffer bassenget, som da også brukes som lerret.

Foto: Ingun A. Mæhlum. Báru juogadeapmi, Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

Lært seg litt urdu

Inga Marja Sarre er nyutdannet fra teaterhøgskolen, men hun har tidligere spilt i teaterstykker ved Beaivváš. Til dette stykket har hun forberedt seg med method acting som det heter på skuespiller-språket.

Det betyr enkelt og greit at hun virkelig har satt seg inn i rollen som pakistansk jente. I sommerferien bodde hun gos en pakistansk familie på Grønland i Oslo og lærte seg litt urdu.

– Det har vært en stor utfordring. Det er en veldig ukjent språk for min tunge. Men det er mange lyder som er de lik i urdu, som ž og š, og det har hjulpet meg til å uttale lydene. Jeg har to språkkonsulenter jeg bruker å ringe til, forteller Sarre.

Første gang på teaterscene

Debutant Ol Johan Gaup spiller den kreftsyke gutten Lásse, som har måttet flytte til Oslo for å få behandling.

Lasse er et stort svømmetalent, som bruker sin fritid i svømmehallen. For debutant og joiker Ol Johan Gaup er alt som har med teateret nytt.

– Det morsomste er å bli kjent med hvordan man jobber med teater. Jeg har stått på scener før, men aldri på en teaterscene. Det er en utfordring å lære, men det er bare positivt, sier Gaup.

Etter premieren skal Beaivváš Samiske Nasjonalteater ut på turne.

Fra Beaivváš-stykket "Å dele en bølge"

Lásses mor, Mary Sarre og Leelahs onkel, Iŋgor Ántte Áilu Gaup i forkant, foran svømmende Lásse og Leelah.

Foto: Ingun A. Mæhlum. Báru juogadeapmi, Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK