Hopp til innhold

Inuittene vil vite sannheten

Inuit Circumpolar Council (ICC) foreslår å etablere en sannhetskommisjon som gransker Danmarks "Barneeksperiment" fra 1951.

overgrep

Illustrasjonsbilde.

Inuittorganisasjonen ICC bringer nå forslaget om en sannhetskommisjon tilbake på dagsorden, i saken om "Barneeksperimentet" i 1951.

Flere av barna selv, som i dag er voksne, samt familier og eksperter peker på at de har krav på en unnskyldning fra staten, på samme måte som urfolk i Australia og Canada har fått det for lignende overgrep.

LES OGSÅ: – Grønland må ta opp overgrepene

LES OGSÅ: – I tausheten lever overgrepet videre

– En stor ulykke

Det er ICC enig i, men formann Aqqaluk Lynge sier samtidig at det skal mere til.

– Det Danmark gjorde for 60 år siden var jo rent overformynderi ovenfor foreldre og barn, og på den måten har vi også mistet noen av våre egne fordi de ble tvangsflyttet til en annen kultur og på den måten har mistet sin egen identitet. Det er den største ulykken ved en slik sak, sier Aqqaluk Lynge til Kalaallit Nunaata Radioa .

Han henviser til blant annet eksperimentet i 1951, hvor 22 grønlandske barn ble utvalgt som eliteelever i det nye danske skolevesen. De ble fjernet fra foreldre og familie, sendt til Danmark, og kom senere på barnehjem eller ble bortadoptert til danske familier.

Hvordan det kunne skje, har myndighetene aldri forklart. Men både de impliserte og eksperter peker på at det er behov for en offisiell dansk unnskyldning.

– Erstatning og rettssak

ICC-formann Aqqaluk Lynge mener at en offisiell dansk unnskyldning ikke er nok.

– Jeg synes at de skal be om unnskyldning, og det skal også være en erstatning og en rettssak omkring dette forholdet. Men spørsmålet er hvordan vi i Grønland finner ut av å sette ting på plass om vår kolonihistorie. Det er egentlig en sannhedskommisjon det er bruk for. Ideen kommer opp hver gang vi diskuterer dette forholdet. Grønlendere og dansker har nemlig aldri gjennomført en "terapeutisk diskusjon" om dette spørsmålet, fordi det gjør for ondt på oss alle sammen, forklarer Lynge.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK