Hopp til innhold

Gratis bøker populært

Etter nyheten om at Davvi Girji og Sametinget har inngått en avtale om å gi bort gratis skolebøker til skolestart i høst, har ikke telefonen stått stille hos Davvi Girji.

Bøker
Foto: www.colourbox.com

– Telefonen har nærmest kokt i administrasjonen i Davvi Girji, og mange har allerede ringt å bestilt bøker, ifølge Davvi Girji markedsføringssjef Jan Helge Soleng.

LES OGSÅ: Deler ut gratis bøker

– Det som er spesielt er at det nå er mulig for skolene å bestille lærebøker på en helt ny måte en før. Mange kommuner har ikke økonomi til det, og mange skoler har suttet på gjerdet og ventet på bevilgninger fra Sametinget, sier Soleng.

Selv om flesteparten av lærebøkene gjelder for L97, og ikke er i tråd med Kunnskapsløftet, mener Soleng at de på mange måter fortsatt er brukbare.

Daglig leder i Sapmi Park Jan Helge Soleng

Davvi Girji markedsføringssjef Jan Helge Soleng.

Foto: Ann Marita Eriksen

– Selvfølgelig kan de brukes, vi har 250 ulike bøker som ble gitt ut før den nye læreplanen. De bøkene som er laget etter Kunnskapsløftet har vi 16 titler av, men vi produserer nye titler fortløpende, og disse bøkene blir også gratis, sier Soleng.

Det er ikke bare skolene i Sápmi som får bruk for gratisbøkene. Barnehagene kan også bestille både CD, spill eller bildebøker i følge Soleng.

Førstemann til mølla

– Vi bruker grunnskolens informasjonssystem for å vite hvor mange samiske skoler det er, og hvor mange bøker de trenger, så i utgangspunktet skal vi ha litt oversikt. Dermed kan vi passe på at ikke èn skole ender opp med alle bøkene innenfor en tittel, sier Soleng.

Det er allikevel noen titler det er kamp om i følge Soleng, og noen bøker de ikke har produsert så mange av. Derfor gjelder det å være tidlig ute med å bestille forteller han.

– Hvis det er noen bøker som er ekstra populære så vil vi vurdere å trykke opp flere eksemplarer, men det avhenger selfølgelig igjen av om vi får pengestøtte til det av Sametinget. Det er ikke sikkert, sier Soleng.

Glad for tiltaket

– Vi kommer ikke til å nekte å ta i mot gratis bøker, heller ikke om de ikke er i tråd med Kunnskapsløftet, sier undervisningsinspektør ved Kautokeino barneskole, Kirsten Marit Olsen.

– Verden har jo ikke forandret seg fullstendig fra den gang da bøkene ble laget, sier Olsen.

På Kautokeino barneskole er det tradisjon å bestille og kjøpe alle samiske bøker som blir gitt ut.

Ifølge Olsen har de alle de samiske lærebøkene som finnes i dag, og det har ikke vært vanskelig å få bevilgninger til å kjøpe inn samiske bøker.

– Men bøker blir jo ødelagt. Vi bruker for eksempel å sette ut bøker i en kasse i gangen på skolen hvor barna kan låne med seg bøker hjem. Det er spesielt utvalgte bøker, og det blir fort slitasje på disse bøkene.

LES: Mer om Kunnskapsløftet

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.