Hopp til innhold

Kunstskolen i Karasjok vant fram

Kunstskolen i Karasjok fikk medhold i Kunnskapsdepartementet om at skolen ikke er å regne som et konkurrerende tilbud til det offentlige skoletilbudet.

Dag E. Nyberg

Dag E.Nyberg. Rektor ved Kunstskolen i Karasjok.

Foto: Leif Erik Bye / NRK

- Dette er svært gledelig og jeg er glad for at klagen har ført fram, sier skolens rektor Dag E. Nyberg.

Utdanningsdirektoratet hadde avslått søknaden blant annet med den begrunnelse at skolen ikke tilførte noe nytt i forhold til det eksisterende skoletilbudet.

LES OGSÅ: Drøyer med Kunstskolevedtak

Nyttig møte i april

I fire år har skolens rektor sammen med resten av styret for stiftelsen Kunstskolen i Karasjok jobbet for å få opprettet denne skolen i Karasjok. Samiske kunstnere har dog i flere tiår ventet på å få etablert en kunstskole med vekt på billedkunst på videregående skole nivå, med kulturell base i Sameland og Nordkalotten.

Første formelle søknad om opprettelse av kunstskolen ble sendt i 2005, men Utdanningsdirektoratet ga avslag både på søknaden og den etterfølgende anken fra skolen. Dermed ble saken anket til Kunnskapsdepartementet. I april fikk styret for kunstskolens stiftelse møte de politisk ansvarlige i departementet for å redegjøre for sitt syn. Rektor Dag E. Nyberg tror dette møtet var avgjørende for at de fikk et så positivt svar fra departementet:

– Vi resonerte logisk i forhold til privatskoleloven og fikk forklare at denne skolen er såpass spesiell at det ikke finnes noe tilsvarende tilbud i Nord-Norge, sier Nyberg.

Han gleder seg til at de nå får konsentrere seg om å oppdatere læreplanverket og planlegge opprettelsen av skolen.

Ny behandling

Kunnskapsdepartementet er enig med skolen i at deres tilbud ikke er i strid med Privatskoleloven, i og med at dette vil være et skoletibud som ikke eksisterer fra før. Det er likevel en del sider ved skolens tilbud som departementet også mener bør avklares nærmere, sier Statssekretær Lisbet Rugtvedt:

Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV)
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Skolen må fortsatt redegjøre nærmere om utdanninsgtilbudet sitt overfor Utdanningsdirektoratet, fordi det blant annet er uklart hvor vidt skolen faktisk skal tilby utdanning på videregående skole nivå, sier Rugtvedt.

Skolen må dermed sammen med Utdanningsdirektoratet se på læreplanene på nytt, for å få avklart hvorvidt de faktisk retter seg inn på videregående utdanning og ikke høyere utdanning, påpeker Rugtvedt.

Departementet har pålagt Utdanningsdirektoratet å behandle kunstskolens søknad på nytt.

– Vent med champagnen

Karasjok kommune har tildelt kunstskolen lokaler i Forsvarets tidligere eiendom, som er det samme bygget der Samisk Kunstnersenter holder til i dag. Bygget må renoveres og tilpasses skolens behov, og vil neppe stå ferdig før tidligst høsten 2010. Selv om det gjenstår en del avklaringer og en ny behandling i Utdanningsdirektoratet, er rektor optimist og tror på skolestart om et år:

Dette blir en spennende utfordring som jeg og alle andre involverte gleder oss til å ta fatt på, sier Nyberg.

Han tror at dette blir et mangfoldig utdanningstilbud for unge kunstinteresserte i Nord-Norge, og også resten av Norge. Med tiden regner skolen også med å få studenter fra hele Nordkalotten.

Statssekretær Lisbet Rugtvedt mener det er mange spennende sider ved dette skoletilbudet, men hun advarer rektor mot å tolke departementets vedtak som et endelig klarsignal til at skolen kan opprettes:

– Rektor kan anse at vi har kommet stiftelsen i møte på en del punkter, men det er litt viktig å ikke sprette champagnen før en har fått avklart de siste gjenstående tingene, sier Rugtvedt.

Korte nyheter

  • LKAB vil pause persontrafikken på Ofotbanen

    Denne vinteren har det vært flere avsporinger og lange perioder med stopp i trafikken på togstrekningen mellom malmbyen Kiruna i Nord-Sverige og Narvik i Nord-Norge.

    Nå foreslår gruveselskapene i Kiruna og Pajala, LKAB og Kaunis Iron, å sette persontrafikken på pause grunnet kapasiteten på Ofotbanen og Malmbanan.

    Det skriver avisen Fremover.

    Malmlagrene i Kiruna er nemlig fylt opp etter vinteren og mengden tilsvarer nå 600 fulle tog, ifølge avisen.

    LKAB-sjef Jan Moström sier til SVT at de foreslår dette for å unngå permitteringer av egne ansatte. Samtidig vil de redusere produksjonen i Kiruna.

    I første omgang reduserer de produksjonen med rundt en million tonn per år.

    Et malmtog har sporet av Ofotbanen.
    Foto: Kjetil Moe
  • Oppfordrer til boikott av sametingsvalget

    Til sommeren gjennomføres det nyvalg til Sametinget på finsk side. Valget fra i høst ble underkjent, fordi valgkomiteen fjernet flere personer fra Sametingets valgmanntallet før valget i høst.

    Professor Rauna Kuokkanen ved Lappi universitet oppfordrer til boikott av sametingsvalget på finsk side, som må gjennomføres på nytt til sommeren.

    – Ikke stem ved valget eller still opp som kandidat ved valget. Det er en måte å vise styrende organer med den finske stat i spissen, at vi ikke godtar at den finske stat og rettsapparatet blander seg inn i saker som angår oss samer, skriver Kuokkanen i en kronikk publisert i avisa Ávvir.

    Sametingspolitikere på finsk side er ikke enig i at boikott av valget er rett vei å gå.

    – Meget god og treffende analyse av Rauna Kuokkanen i denne saken, men jeg ønsker at folk stiller opp og stemmer ved valget. Det er vår måte å vise at vi bryr oss om samiske saker, sier sametingsordfører Piritta Näkkäläjärvi ved Sametinget på finsk side.

    Näkkäläjärvi får støtte fra flere andre sametingsrepresentanter som ikke ønsker noen boikott av sommerens nyvalg.

    – Vi må heller støtte opp om valget, for Sametinget er eneste måte å nå ut med våre samiske saker og utfordringer, sier sametingsrepresentant Asko Länsman.

  • Torskekutt får konsekvenser

    De kraftige kuttene i torske- og krabbekvotene begynner nå å få store konsekvenser for kystsamfunn i Nord-Norge.

    Allerede har mange fiskere tatt opp sin kvote for i år

    I dag kommer Stortingets næringskomité med sin mening om regjeringens kvotemelding som handler om hvordan myndighetene vil fordele fiskekvotene mellom de ulike fartøygruppene.

    I Finnmark håper mange at næringskomitéen kommer med forslag som gjør at kystfiskere – som er de minste fiskebåtene – får ta en større andel av fisken. Blant dem er Vardø-ordfører Tor-Erik Labahå.