Hopp til innhold

– Dramatiske grep må til

– Dette er et samfunn i alvorlig trøbbel med seg selv, sier barneombud Reidar Hjermann om mobbeproblemene i Karasjok.

Barneombud Reidar Hjermann i Karasjok

Barneombudets besøk dekkes av riks- og lokalmedia.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Barneombudet som er i Karasjok i dag, sier at det må gjøres noe for å rette på problemene i bygda.

Man kan ikke ha et samfunn der barn- og unge blir truet inn i psykoser og selvmordstanker.

– Man har ikke noe valg. Det kan bare gå en vei, nemlig oppover, sier Hjermann til NRK.

– Slutt å baksnakke

Barneombud Reidar Hjermann (t.v.) og rektor Arnulf Soleng

Barneombud Reidar Hjermann (t.v.) i samtale med rektor Arnulf Soleng.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Barneombudet er veldig opptatt av om dette er et samisk fenomen eller ikke. Han har snakket med skoleledelsen i dag, og kommet fram til at dette er et problem som strekker seg langt utover klasserommene.

LES OGSÅ: Innrømmer stort mobbeproblem

– Det er snakk om et generasjonsproblem. Voksne må slutte å baksnakke hverandre i hjemmene. Dette fører til at ungene tar med seg fordommer til skolegården. Fra gammelt av har det vært mye baksnakking og sladring i samiske samfunn, sier han.

Likevel vil ikke Hjermann bruke ordet "krise". Men vanskelighetene er så store at dramatiske grep må til.

LES OGSÅ: – Barn tar konflikter med til skolen

Barneombudet har også snakket med samiske elever i dag. En hel time fikk de unge fortelle om skolehverdagen sin, og hva som egentlig skjer i bygda. Dette møtet ville barneombudet ha alene med ungdommene uten noen voksne tilstede.

Han konkluderer med at mobbingen i Karasjok er og blir et voksenproblem.

– Det er de voksne som svikter. Det er deres oppgave å veilede barn og unge. Da passer deg seg ikke at de voksne selv baksnakker andre, sier han.

LES OGSÅ OG KOMMENTER: En syk bygd

– Det er veldig mye mobbing

Bjørn Mikael Eriksen Engstad

Jørn Mikael Eriksen Engstad

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

10. klassingen Jørn Mikael Eriksen Engstad (15) sier det var fint å snakke med barneombudet. Han har store forventninger til barneombudet og besøket hans.

– Han virket grei, og han bryr seg om barn. Det blir sikkert mye bedre i bygda etter at han har vært her, sier han til NRK.

Han sier også at det generelt er vanskelig å blande seg inn hvis man blir vitne til mobbing. Engstad tror at jentene oftere griper inn enn guttene.

Tiendeklassingen er veldig opptatt av problemet, og synes det er helt forferdelig at noen blir så mye plaget at de nesten ikke tør å gå på skolen.

Han forteller at alle elevene savner større engasjement fra rektor og kommuneledelsen.

– De må begynne å bry seg, sier han.

LES OGSÅ: – Sparket og slått av fire medelever

– Spent i forkant av folkemøtet

Barneombudet er spent i forkant av folkemøtet om mobbing i Karasjok i dag.

Det er Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) som står for arrangementet. Møtet er på Kulturhuset kl. 18.00.

Hjermann gleder seg, og håper på stor deltakelse.

– Dette problemet er så stort at jeg kommer tibake i oktober for å sjekke hvordan det går, sier Hjermann.

Han håper at han da får høre at ting går bedre.

NRK Sámi Radio har tidligere laget reportasjer om mobbingen i Karasjok.

LES OGSÅ: – Mobbing kan starte hjemme

LES OGSÅ: – Beklagelig at foreldre lukker øynene

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat