Hopp til innhold

Næringskomiteen avviser Sametingets krav

Stortingets næringskomite følger regjeringens forslag til ny minerallov og de avviser dermed også Sametingets krav om et urfolksvederlag, som skulle sikre lokalbefolkningen deler av mineralinntektene.

Stortingrepresentant Arne Haugen
Foto: Odd Iversen / NRK

Næringskomiteens saksordfører for mineralloven, Arne L. Haugen, synes det er problematisk at de går inn for en lov som Sametinget er imot.

– Ser ikke bagatellmessig

– Vi har jobbet grundig og lenge med disse vurderingene, men vi har landet på det som er regjeringens standpunkt. Vi ser ikke bagatellmessig på at det er en såvidt stor uenighet om akkurat det med urfolksvederlaget, sier Haugen.

Sametinget har bedt om at et det opprettes en ordning med såkalt urfolksvederlag, der pengene settes i et fond under forvaltning av Sametinget. Med disse pengene ville Sametinget sikre at en større del av inntektene av gruvedrift blir lagt igjen i lokalsamfunnene.

– Godt nok ivaretatt

Regjeringen og Stortingets næringskomite mener at disse interessen blir godt nok ivaretatt ved at de går inn for høyere grunneieravgift som Finnmarkseiendommen forvalter, og de mener at urfolksdeltakelsen gjennon Finnmarkseiendommen er betydelig.

Selv om internasjonale folkeretteseksperter også kritiserer lovforslaget , mener Haugen også at den godt nok ivaretar samenes interesser i forbindelse med gruvedrift.

– Selskapene pålegges omfattende dokumentasjonskrav i forhold til samisk kultur og samisk reindrift. De samiske interessene kan anke saker opp til kongen i statsråd hvis de er uenig, så en rekke paragrafer imøtekommer samiske interesser, sier Haugen.

Stortinget vedtar loven senere denne uken.

Skuffet

Sametingspresident Egil Olli er skuffet over at Stortinget ikke har tatt hensyn til Sametingets krav om ny minerallov.

– Jeg er skuffet. Jeg hadde i det lengste ventet at vi ble hørt, men vi må bare ta det til etterretning at det ikke er sånn. Når man taper en sak, så må man bare jobbe videre og ut fra det.

Olli sier at veien nå er å få til en dialog med mineralselskapene for å få bøte på manglene som loven har.

– Den tida er forbi at man bare kan hente vår rikdom og bare legge igjen avfall. Sånn kan det ikke være. Skal man hente mineralressurser, så skal det være en verdiskapning som kommer lokalbefolkningen og folket i samiske områder til gode.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK