Hopp til innhold

Kvinne i ny bok om seksuelle overgrep: – Jeg ble voldtatt

"Siden jeg var beruset, så klarte jeg ikke å kjempe imot voldtekten, og han var også mye større og sterkere enn meg. Jeg klarte ikke å gjøre noe."

Bilde fra boka "dievddut - på tide å bli et menneske"

Bilde fra boka.

Foto: Fra boka "dievddut - på tide å bli et menneske"

Kvinnen som forteller dette, anmeldte aldri voldtekten. Historien er gjengitt i boka "dievddut - på tide å bli et menneske".

I dag gir mannsforeningen "Dievddut" i Kautokeino ut boka, og i neste uke sendes den ut til alle husstander i Karasjok og Kautokeino.

– Vi ønsker å gjøre flest mulig klar over hvor grensene går. Dessverre er seksuelle overgrep ganske vanlige hendelser i dag, forteller Aslak Mikal Mienna til NRK.

Aslak Mikal Mienna

Aslak Mikal Mienna.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han er leder i mannsforeningen.

Vil hjelpe, ikke dømme

I 2005 og 2006 kom Kautokeino-samfunnet i fokus på grunn av seksuelle overgrep begått av voksne menn mot jenter og barn under 16 år. Flere menn ble dømt for disse.

I etterkant ble mannsforeningen "Dievddut" stiftet for å gjøre noe med dette samfunnsproblemet. En del av arbeidet er utgivelse av boka.

– Med boka prøver vi å gi en forståelse av hva seksuelle overgrep er og hvilke konsekvenser det kan gi. Bokas formål er å forklare og hjelpe, og ikke å dømme, forklarer Mienna.

I bok blir det lagt fokus på hva krenkelser er, hva som er seksuelle overgrep og hvor personer som utsettes for dette, kan få hjelp. Både lensmann Anette Smuk Buljo i Kautokeino og tidligere politimester Arild Aaserød i Vest-Finnmark i Kautokeino forteller om overgrepene.

"Jeg følte skam"

Tre anonyme kvinner forteller også om sine hendelser i boka. En av disse er en kvinne som ble voldtatt på sitt eget hotellrom.

"Neste dag, da jeg så ham igjen, skjemtes jeg for å si noe til ham, og han snakket heller ikke med meg. Jeg følte skam over det som hadde hendt, og turte ikke fortelle det til noen. Jeg har mange ganger etterpå tenkt på det som hendte da, men jeg har ikke turt å gjøre noe. Jeg vet at det var voldtekt."

– Ingen av disse hendelsene som framkommer i boka, er anmeldt til politiet. Erfaringene viser at mindre enn fem prosent av slike episoder anmeldes, og enda færre blir pådømt, sier Aslak Mikal Mienna til NRK.

– Bagatelliserer overgrep

I boka fokuseres det også på at mange velger å tie om overgrepene:

"Folk flest synes at overgrep er galt, og de aller aller fleste kan enes om at seksuell trakassering, seksualisert vold og voldtekt mot barn, jenter eller kvinner ikke er akseptabelt. Men likevel er det mange som velger å holde munn og ikke tar avstand fra slike alvorlige problemer.

Man kan endog høre argumenter som bagatelliserer slike overgrep og kanskje legger ansvaret over på den som det er begått overgrep mot. ”Kautokeino er ikke verre enn andre steder” eller ”men hun oppførte seg jo slik og sånn” er for oss absurde argumenter og holdninger. Det eneste utgangspunktet må være at ett overgrep er ett overgrep for mye. Det er viktig å presisere at det IKKE er den som opplever seksuelle overgrep på kroppen som skal føle skyld og skam. Det er overgriperen som naturligvis har skyld i dette og burde skamme seg over sin krenkende oppførsel."

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK