Hopp til innhold

– Vil ikke instruere Alta kommune

Sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap) mener at Sametinget ikke kan instruere Alta kommune hvordan de skal organisere samisktilbud på sine skoler.

Jørn Are Gaski

VIL ENDRE REFUSJONSORDNINGEN: Sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap) mener at dagens refusjonssatser til samisk språkundervisning er urettferdig overfor Alta kommune.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

GULDAL: SÁMI VÁHNEMAT VURDET DOARJAGA SÁMEDIKKIS

– Jeg har ikke ønsket å bidra til å heve temperaturen i debatten om hvordan Alta kommune organiserer samisk språktilbud, svarer Gaski.

Samiske foreldre har krevd etablering av egen samisk klasse eller skolekrets i tilknyting til Komsa skole.

Leder i Samisk foreldrenettverk i Alta, Nina Hermansen, er skuffet over engasjementet som Sametinget har vist i denne saka.

Avviser kritikken

Men Jørn Are Gaski avviser kritikken, og forteller at han har gjort det helt klart for Alta kommune at de i følge opplæringsloven har plikt til å etablere en samisk klasse straks ti elever krever det.

Men kommunen truer å sentralisere dagens språktilbud til færre skoler , dersom det etableres en egen samisk klasse eller skolekrets. Kommunen støtter seg til opplæringsloven.

– Vi kan lite gjøre med dette. Alta har rett til å organisere samisk språktilbud akkurat som de vil, bare de holder seg innenfor opplæringsloven, svarer sametingsråd Jørn Are Gaski.

Kampsak

Samiske foreldre nekter å gå med på det, og mener at kommunen driver med ansvarsfraskrivelse .

Nå forventer leder i Samisk foreldrenettverk i Alta, Nina Hermansen et større engasjement fra sentrale politikere, spesielt fra samiske politikere.

– Jeg forventer at samiske politikere tar dette opp som en kampsak. Alta representerer tross alt 1/5 av alle barn i Norge som får samiskundervisning på skolen, sier Hermansen.

Sametingsråd Jørn Are Gaski mener kritikken fra foreldrene er uberettiget, og viser til at han før påske har hatt et eget møte med ordføreren i Alta kommune, Geir Ove Bakken, om saka.

– Den 19. mai skal vi ha et nytt møte hvor vi skal se på refusjonsordningen for kommuner som har merutgifter på grunn av samisk undervisning. Dette vil vi også ta opp med Regjeringa i forbindelse med neste års statsbudsjett.

– Gaski bagatelliserer

Aili Keskitalo

HERSKETKNIKK: – Alta kommune bruker hersketeknikk når de skyver ansvaret for samisktilbud på foreldre, mener lederi NSR, Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han mener at også kritikken mot Alta kommune kan virke uberettiget.

– Det er ingen andre kommuner i landet som bruker så mye penger til samisk språkundervisning som Alta kommune gjør. Og dårlig refusjonsordning gjør at Alta kommune årlig må betale cirka tre millioner kroner fra sin egen kasse til dette.

Leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, mener at Gaski og sametingsrådet forsøker å bagatellisere saka.

– Det er ikke annet å forvente av nåværende Ap-dominert sametingsråd. Det er Ap som fører an i Alta, og som har laget usikkerhet om fremtidig samisk språktilbud i kommunen, sier Keskitalo.

– Hersketeknikk

Hun er klar over at Sametinget ikke kan instruere Alta kommune i denne saka hvis kommunen holder seg innenfor lovens rammer.

– Men vi kan umulig være fornøyd dersom kommunen bare holder seg innenfor minimumskravet. Tyve prosent av alle barn som i dag får samisktilbud på skolen, befinner seg i Alta. Derfor har kommunen et stort ansvar, sier Keskitalo.

Etter hennes mening bruker kommunen hersketeknikk når de klasker opplæringsloven på bordet, for å sentralisere samisktilbudet i kommunen.

– Når sametingsrådet har nytt møte med Alta kommune den 19. mai, så forventer jeg at rådet inviterer også samiske foreldre til et eget møte. Det vil være galt å overkjøre foreldrene i denne saka, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK