Hopp til innhold

Midt i en splid mellom to partier

Denne mannen representerer Samefolkets parti (SfP) i kommunestyret og Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget. Nå vil ikke SfP lenger dele ham med NSR.

Klemet Erland Hætta

Klemet Erland Hætta (SfP/NSR)

Foto: Marit Elin Kemi / NRK

Blant annet Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta er blitt en vanskelig nøtt å knekke for de samiske partiene Samefolkets parti (SfP) og Norske Samers Riksforbund (NSR).

Lederen i SfP kan nemlig ikke godta at Hætta representerer hans parti i kommunestyret i Kautokeino, samtidig som er valgt inn for NSR i Sametinget.

NSRs parlamentariske leder mener derimot at dette ikke er noe problem.

LES OGSÅ: Må godta noe han ikke liker

LES OGSÅ: Fortsatt uklart om det blir ekteskap med NSR

LES OGSÅ: Kan slåss mot eget parti

– Ingen optimal situasjon

Birger Nymo

Birger Nymo

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

SfP er registrert som et offisielt parti i Norge og kan stille lister i alle valg, det vil si både kommune-, fylkestings-, stortings- og sametingsvalg.

NSR på sin side stiller lister bare i sametingsvalgene.

Lederen i SfP, Birger Nymo, ser ingen problemer med de andre valgene. Men når det gjelder sametingsvalgene ser han ikke med blide øyne på at medlemmene i hans parti stiller for NSR.

– Det er klart at dette ikke er noen optimal situasjon når man ser eksempelvis at noen sitter for SfP i kommunestyret, mens man i Sametinget er en NSR-representant. Og så har vi jo ordinære SfP-representanter i Sametinget. Det er klart vi må innrømme at dette absolutt ikke er noen optimal situasjon, sier Birger Nymo.

I morgen kveld holder SfP i Ávjovárri valgkrets nominasjonsmøte.

LES OGSÅ: Vil sparke presidentkandidat og ordfører ut av partiet

LES OGSÅ: Ønsker ikke Keskitalo som president

– Ikke noe problem

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo, kan ikke skjønne at dette skal være noe problem.

– Jeg tror at dette ikke vil medføre store problemer for oss, men dette kan av og til være en utfordring, sier Keskitalo.

Hun minner samtidig om at disse to partiene nylig har underskrevet en avtale om samarbeid.

– Vi har en samarbeidsavtale med SfP når det gjelder arbeidet på Sametinget i fremtiden. Og vi har også tidligere samarbeidet med SfP i Sametinget. Jeg ser heller ikke at det skal være så store politiske forskjeller på partiene at dette skulle føre til noen problemer, mener Aili Keskitalo.

NSR-lederen stiller selv for SfP i kommunevalget. I inneværende periode er hun vararepresentant for partiet til kommunestyret i Kautokeino.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK