Hopp til innhold

Ny minerallov tross protester

I dag oversendte nærings- og handelsminister Sylvia Brustad forslaget til ny minerallov til Stortinget. Urfolksparter mener den bryter med folkeretten.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Sametingspresident Egil Olli.

PROTESTERER: Sametingspresident Egil Olli har ikke godkjent lovforslaget.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Sametingspresidenten tror regjeringen gjør en bjørnetjeneste ved å tvinge loven gjennom.

– Vi har en god dialog med bergverksindustrien, og de ville helst sett at Norge får en minerallov som Sametinget også står inne for, sier Egil Olli.

En lov som Sametinget ikke aksepterer vil ikke fungere ifølge presidenten.

– Interessenter vil være usikre på å investere i prosjekter som berører de samiske områdene, påpeker Olli, som deltok i Norske Bergsindustriforbunds årskonferanse i går.

LES OGSÅ: Mineralselskaper ber regjeringen høre på Sametinget

Står på sitt

Næringsdepartementet skriver i dagens pressemelding at den nye mineralloven ivaretar samiske interesser ved mineralvirksomhet.

– Blant annet gjennom nye regler med direkte varsling til reindriftsutøvere og lengre frister for varsling styrker den nye mineralloven samiske interesser ved mineralvirksomhet i Finnmark, sier næringsministeren.

HER ER LOVTEKSTEN

Dette er ikke bra nok for Sametinget, som ikke har gitt sitt samtykke til loven. Etter nesten to års konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget ble den avsluttet av departementet i september i fjor, uten at det ble oppnådde enighet.

BAKGRUNN: GULL OG MINERALER I SAMELAND

Bryter folkeretten

Også FN har vært på banen med kritiske spørsmål til regjeringen.

FN stiller seg undrende til at Norge vil tvinge gjennom en minerallov som Sametinget ikke er enig i.

Stridens kjerne er samiske rettigheter utenfor Finnmark og urfolksvederlaget ved inngrep i samiske områder. Stipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Susann Skogvang, er ikke i tvil.

Susann Funderud Skogvang

Samerettsekspert Susann Skogvang.

Foto: Universitetet i Tromsø

– En forhøyet grunneieravgift, slik loven foreslår, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle ILO-konvensjonens bestemmelse på dette punkt. Den sier tydelig at det er samene som har retten til andel av nytteverdien, og derfor burde staten innføre en vederlagsordning slik Sametinget krever, sier Skogvang.

LES OGSÅ: Dette er Olli og Brustad uenige om

– Nå må vi begynne å jobbe opp mot Stortinget, sier Olli.

Han innser at det vil bli en utfordring å påvirke Stortinget, når Sametinget ikke har klart å komme til enighet med regjeringen.

– Men vi kan ikke bare gi opp. Stortinget har også rett til å få vite at de er i ferd med å vedta en lov som både den nasjonale og internasjonale urfolksorganer protesterer mot, sier Olli.

Internasjonal interesse

FNs Permanente Forum for urfolkssaker (UNPFII) har nylig vært samlet i Karasjok, hvor de har arbeidsmøter i forkant av Permanent Forums 8. sesjon i New York i mai.

– Jeg ser det som viktig at Permanent Forum er godt orientert om denne saken, slik at de har mulighet til å vie den oppmerksomhet, Olli.

Han tror internasjonal engasjement vil skape forståelse for hvilken stilling folkeretten har i denne saken.

LES OGSÅ: FN får innføring i rovdyrproblemet

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi