Hopp til innhold

Ble sjokkert over jervemelding

Lederen i FNs permanente forum, Victoria Tauli-Corpuz, følte seg en stund utrygg da hun i går fikk vite at det var jerv ved reinflokken hun skulle besøke.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz ved reinflokken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er jo forferdelig. Hvorfor får ikke reinen være i fred? Jerven kan vel ikke komme å spise oss også? spurte en forskrekket Victoria Tauli-Corpuz da hun får vite av reineier Johan Mathis Eira at jerven nettopp har vært innom flokken ved Idjajávri.

SE VIDEO: Urfolksforum på skutertur

Hun blir beroliget når hun får vite at jerven faktisk frykter mennesker og stikker av lenge før vi i det hele tatt kommer nær den.

– Det er godt å høre at vi mennesker er høyere oppe i næringskjeden. Det må jo da bety at vi mennesker er et fryktet vesen for jerven, akkurat som jerven fryktes av reinen, sier Victoria Tauli-Corpuz og puster lettet ut.

LES OGSÅ: – Frykter ikke for sikkerheten

Besøkte siida og reinflokk

FNs Permanente Forum for urfolkssaker (UNPFII) besluttet etter invitasjon fra Utenriksdepartementet og Sametinget å legge sitt formøte til Karasjok 16. - 19. mars 2009.

Formøtet gjennomføres som en forberedelse til Permanent Forums 8. sesjon i New York 18. - 29. mai 2009.

I denne forbindelse ønsker forumet å møte sametingene og representanter for samene i Russland. Tema på den 8. Sesjonen i mai er bla. implementering av FNs urfolkserklæring og en halv-dags diskusjon om Arktis.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Torsdagen hadde forumet satt av til rekreasjon og til det å stifte nærmere bekjentskap med naturen i Sápmi. På denne måten ville medlemmene på nært hold kunne se med egne øyne hvordan den globale oppvarmingen så langt merkes av de som har sitt levebrød i naturen.

Derfor hadde arrangørene valgt å legge dette besøket til Eira-siida, som ligger i nærheten av Idjajávri (Nattvatn) cirka to mil utenfor Karasjok mot Lakselv.

– Et skikkelig jervevær

Da gruppen startet gårsdagens utflukt var det klarvær, noen få minusgrader og vindstille. Men etterhvert begynte det å skye over og blåse.

– Det er i slikt vær jerven liker seg best. Da kan den snike seg inn på reinflokken og ta med seg sporene (red. forklaring; vinden blåser bort sporene). Da er det bare kråka som dagen etter kan fortelle hva som har skjedd og om jerven har fått noen fangst, forklarer Johan Mathis Eira.

Han hadde samlet en flokk på 4-500 dyr for å vise til gjestene fra andre urfolksområder i verden. Men da den færste gruppa ankom siidaen var mer enn halvparten av flokken blitt skremt bort av jerven.

Johan Mathis Eira

Johan Mathis Eira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I vår siida er vi mye plaget med rovdyr. Det er spesielt jerven og gaupa som både skremmer og dreper rein. Vi trenger ikke å være lenge borte fra flokken før disse rovdyrene slår til, forklarer Johan Mathis Eira.

I dag reiser medlemmene i rådet for FNs permanente forum hjem til sine respektive land. De har sikkert en del spennende erfaringer å rapportere til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), blant annet om skumle rovdyr som dreper rein.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK