– Ikke mer urfolk enn oss

– Vi har møtt disse menneskene i rettssaker. De er skarpe, og de har universitetsutdannelse hele gjengen, sier leder i skogeierlaget, Anders Sjøvold, til Adresseavisen.

I en Høringsuttalelsen til samerettsutvalgets nyeste utredning 'Den nye sameretten' skriver skogeierne at gentester bør fremskaffes. Skogeiernes høringsuttalelse er blitt tatt som en vits av samiske topp-politikere.

Stiller ikke til intervju

Høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag om "Den nye sameretten" er undertegnet av styreleder Anders Sjøvold, styrenestleder Anne-Mari Estensen og styremedlem Hans Arild Skott Tøndel.

«Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere i Riast/Hylling kan umulig tilhøre denne kategori mennesker---

Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg.
»

Fra høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag

Styreleder Anders Sjøvold vil ikke stille til intervju med NRK Sámi Radio. Han har sin egen forklaring på hvorfor han ikke vil stille til dette intervjuet.

– Jeg kan jo ikke samisk. Derfor kan jeg jo ikke stille til intervju med dere. Jeg vil jo ikke forstå et ord av det du spør, forklarer Anders Sjøvold. Da det går opp for ham at det med språk absolutt ikke er noe problem for NRK Sámi Radios reporter, så skifter han forklaring.

– Vi i styret har snakket sammen etter at du tok kontakt med oss i går og vi har bestemt at vi ikke skal uttale oss til media før i slutten av denne høringsprosessen, forklarer Sjøvold.

- Ikke rasister

Adresseavisen har imidlertid fått et intervju med Anders Sjøvold. Og journalisten i avisa spurte blant annet om ikke samer også kunne være intelligente.

– De kan vel det, sier Sjøvold. Han understreker at skogeierlaget ikke består av rasister.

– Det vi tviler på, er at disse menneskene er mer urbefolkning enn vi er. Selv bor jeg på en gård fra 1600-tallet. Selvsagt skjønner vi at reindriften trenger mer og mer areal. Men da må politikerne komme på banen. Vi har mistet nok, sier Sjøvold.

I høringsuttalsen viser skogeierlaget til at det ikke fantes fastboende samer i Rørosdistriktet så sent som i 1741.

Vant i Høyesterett

Det har i lengre tid vært konflikt mellom sørsamene og jordeiere/skogeiere om retten til å bruke arealene i dette området. Både på norsk og svensk side av grensa har dette ført til rettssaker.

Sverige har lagt seg på en linje der det er reindrifta som har bevisbyrden i sakene, mens i Norge er bevisbyrden blitt lagt på jordeierne/skogeierne.

I 2001 slo Høyesterett i Norge fast at reindriftssamer i Trøndelag og Hedmark kan fortsette å la reinsdyrene beite på privat grunn. Dette blir av samene sett på som en historisk dom.

– Dommen bekrefter at samer over hele landet har helt spesielle rettigheter som urfolk, sa daværende sametingspresident Sven-Roald Nystø i sin kommentar til denne dommen.

Høyesteretts-dommen gav samene rett til å la reinen sin beite på privat grunn fordi retten mener at samene gjennom lange tider har ervervet seg bruksrett gjennom alders tids bruk.

Jordeierne hevdet under hele rettsprosessen at det var de som kom først til dette området, men denne påstanden la ikke Høyesterett særlig stor vekt på i sin dom.

Definisjonen av urfolk

Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først.

De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen.

Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b.

«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

I Norge er det klart at samene fyller vilkårene i denne definisjonen. I Høyesteretts dom i Selbusaken av 21.6.2001 uttales det at ILO-konvensjon nr. 169, art. 1 nr. 1 b, utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge, også i det sørsamiske området.

Kilde: regjeringen.no