Hopp til innhold

Arbeiderpartiet desidert størst

Sametingspresident Egil Olli og hans Ap-team har stor grunn til å smile etter den siste meningsmålingen Opinion har foretatt for NRK Sámi Radio.

Egil Olli med sine partikamerater

Egil Olli med deler av sitt politiske team.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arbeiderpartiet er både størst og øker mest i Opinions partibarometer for sametingsvalget.

Barometeret er basert på 600 intervjuer gjennomført 3. - 7. desember 2008.

47 prosent av de spurte har oppgitt partipreferanse.

Nesten rent flertall

Følgende spørsmål ble stilt: "Dersom det var Sametingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?" og "Stemte du ved Sametingsvalget i 2005? I så fall, hvilket parti stemte du på da?"

Meningsmålingen viser en klar fremgang for Arbeiderpartiet, som i dag styrer i mindretall på Sametinget.

39,4 prosent av de som svarte sier at de ville ha stemt på Ap hvis det var valg nå.

Dette er en økning på 7,5 prosentpoeng i forhold til sametingsvalget i 2005 og en fremgang på 2,9 prosentpoeng sammenlignet med Opinions måling for september 2006.

Mandatfordelingen i undersøkelsen har brukt samme antall mandater som i inneværende periode, nemlig totalt 43.

Opinions beregninger viser at Ap ville ha fått 21 mandater. Dette er tre mer enn etter valget i 2005, men samme som i en meningsmåling utført i september 2006.

Nesten uendret for NSR

Tallene for Norske Samers Riksforbund (NSR) er omtrent på-stedet-hvil i forhold til valget i 2005 og partibarometeret for september 2006.

24,6 prosent av de spurte svarte at de ville ha stemt på NSR.

Dette er en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng i forhold til sametingsvalget i 2005 og en nedgang på 1,6 prosentpoeng sammenlignet med Opinions måling for september 2006.

NSR ville etter denne målingen ha fått 16 mandater inn på Sametinget. Dette er det samme som etter valget i 2005 og èn mindre enn i målingen september 2006.

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 3,5 og 4,5 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

– Gledelige tall

Sametingspresident Egil Olli (Ap) er storfornøyd med målingen.

Egil Olli

Egil Olli (Ap)

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det er klart at å få presentert sånne tall, som viser at vi har en fremgang på 7,5 prosent i forhold til valget sist, er veldig gledelig. Det forteller meg at den politiekken vi har drevet det siste året i posisjon i Sametinget, har folk tatt veldig godt imot. Og det viser at vi har veldig god støtte til den politikken vi nå driver, sier Olli.

Sametingspresidenten nevner blant annet Sametingsrådets arbeid med å løse læreboksituasjonen til samiske skolebarn som et positivt tiltak ovenfor velgerne.

– Den store kultur- og språksatsingen som vi har betyr nok også veldig mye for velgerne. Vi har jo mange andre satsinger, blant annet på næringsspørsmål, som også er viktig for folk. Derfor tror jeg ikke det er noen enkeltsaker som gjør at vi får så stor fremgang, mener Olli.

Olli tror likevel ikke at valget neste høst allerede er vunnet.

– Meningsmåling er meningsmåling og valg er valg, understreker Egil Olli.

HØR: OLLI OM MENINGSMÅLING

– Ikke fornøyd før NSR vinner valget

NSR sin parlamentariske leder, Aili Kestitalo, er ikke like fornøyd med tallenes tale som det sametingspresidenten er.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg må jo helt klart si at fornøyd kommer jeg ikke til å være før NSR har vunnet neste sametingsvalg. Og dessverre viser det seg å være slik, i følge denne gallupen i allefall, at vi ikke i like stor grad som Arbeiderpartiet har klart å nå ut ti nye potensielle velgere. Det betyr at vi må jobbe hardere for å være tydeligere på vår politikk, sier Aili Keskitalo.

– Det som er veldig tydelig i denne meningsmålingen, og som også har vært like tydelig i andre meningsmålinger, er at vi har en veldig stabil og trofast velgergruppe. Meningsmålingen bekrefter at vår største utfordring er å nå ut til nye velgergrupper, mener Keskitalo.

Kestitalo mener at Arbeiderpartiet har dradd fordel av å sitte med makta i Sametinget. På denne måten har de en stor mulighet til å profilere sin egen politikk og å profilere sine egne politikere.

– Kanskje vi ikke har vært kritiske nok i opposisjon, men jeg må jo understrekeke at opposisjonen ikke har den samme muligheten til å fronte sin politikk som det posisjonen har, forklarer Aili Keskitalo.

NSR-lederen sier at Arbeiderpartiet først og fremst har klart å få stemmene til de små grupperingene i Sametinget.

HØR: KESKITALO OM MENINGSMÅLINGEN

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK