Hopp til innhold

Folketallet øker i Norge - Finnmark mister folk

Folketallet i Norge økte med 17.900 i tredje kvartal. Fra Finnmark reiste det 188 personer i denne perioden.

Illustrasjonsbilde
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

1. oktober var det 72.473 innbyggere i Finnmark. Nedgangen i folketallet fra 2. til 3. kvartal var 87, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Likevel er folketilveksten positiv for Finnmark så langt i år. 1. januar var folketallet 72.399. 1. oktober var det 74 flere innbyggere.

I Troms fylke var det en folketilvekst på 231 personer. 155.292 bodde det i fylket 1. oktober.

I Nordland var folketallet 234.975. Fylket hadde 149 færre innbyggere sammenlignet med 2. kvartal. 244 forlot fylket.

Folketallet i Norge er 4.787.000.

SE OGSÅ: Befolkningsstatistikk

Forlater Indre Finnmark

I perioden 1. juli - 1. oktober i år reiste 29 personer fra Karasjok. Dermed fortsetter den negative trenden. Kommunen hadde størst nedgang av finnmarkskommunene i denne perioden. 2.792 personer bodde i Karasjok 1. oktober.

Den første vinterdagen i Karasjok

Karasjok mister folk. Samme skjer i Kautokeino.

Foto: Sigve Nedredal

Også i den andre store samekommunen - Kautokeino - var det nedgang. Nettoinnflytting som SSB kaller det, var negativ. 27 personer reiste fra Kautokeino.

Alta er fortsatt befolkninglokomotivet i Finnmark. I 3. kvartal økte folketallet med 54, og var 1. oktober 18.457. Nettoinflyttingen var på elleve.

Byen trekker folk

66.283 personer bodde i Tromsø 1. oktober. Nettoinnflyttingen var på 106, mens folketilveksten var på 280 i perioden.

Flypassasjerer på Tromsø lufthavn

Flere kommer til Tromsø.

Foto: Torill Olsen / NRK

Nordreisa opplevde også en folkevekst fra 2. til 3. kvartal. Her økte folketallet med 33. Nå bor det 4.678 i kommunen.

Målselv hadde en negativ trend i perioden. 63 personer flyttet bort. Folketallet var 6.468.

Bodø trekker også folk. Folketilveksten i 3. kvartal var på 179. Nettoinnflyttingen var på 69. Folketallet var 46.342.

Narvik derimot mistet innbyggere. Nettoinnflyttingen var minus 64.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.