Hopp til innhold

Sjakkforening vil anmelde Lotteritilsynet

Lotteritilsynet har anmeldt ledelsen i Samisk sjakkforening og Komsa sjakklubb for bedrageri og dokumentfalsk. Sjakklubbenes advokat mener anmeldelsen må trekkes tilbake.

sjakk
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Steinar Hardersen er anmeldt for brudd på både lotteriloven og straffeloven som daglig leder og ansvarlig for drifta i Samisk sjakkforening.

– For Samisk sjakkforening ser vi helt klart at pengene til dels ikke har gått til de tingene de skulle. Regnskapet viser dette, sier kommunikasjonssjef i Lotteritilsynet, Rune Timberlid til Altaposten .

Også Komsa sjakklubb i Alta er anmeldt for bedrageri og dokumentfalsk.

Timberlid bekrefter at det har blitt brukt store ressurser i forkant av anmeldelsen, som ble levert Øst-Finnmark politikammer nylig.

– Må trekke anmeldelsen

Sjakklubbenes advokat Lars Winsvold mener anmeldelsen må trekkes tilbake, fordi de har innlevert en klage på grunnlaget for saken og siden denne ikke er behandlet så mener de at det er i strid med god forvaltningsskikk å ta ut anmeldelse.

– Vi vil for det første anmelde Lotteritilsynet til Sivilombudsmannen for brudd på god forvaltningsskikk. Man har ikke behandlet saken ferdig før man går til politianmeldelse, sier Winvold til NRK Sámi Radio.

Winsvold benekter at det har skjedd noe kriminelt i sjakklubbene.

– Begge klubbene har mesteparten av midlene stående på sine kontier. Det er ikke forbrukt og det er ikke personlig berikelse, og det kan fremlegges regnskap for bruken.

Tar anmeldelse med stor ro

Kommunikasjonssjef i Lotteritilsynet, Rune Timberlid, tar en slik anmeldelse med stor ro.

– Vi føler vi er på trygg grunn i denne saken. Vi har brukt lang tid på saksbehandlingen og sjakklubbene har hatt lang tid på å komme opp med de opplysningene vi har bedt om.

Timberlid sier at saken er av en svært alvorlig art.

– Hvis dette blir rettskraftig, så er dette alvorlig brudd på lotteriloven og straffeloven, fordi vi snakker om store summer som er henta ut av lotterimarkedet, etter vår mening uten at det var grunnlag for det, sier Timberlig til Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.