Hopp til innhold

– Gode reinbeiter råtner i Hedmark

Reindrifta bør få ta i bruk disse beiteområdene som i dag står urørt nord i Hedmark, mener reineier Inge Even Danielsen.

Inge Even Danielsen viser gode reinbeiter i Hedmark.

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er snakk om fjellpartier i Tolga og Sålekinna som ligger nord i Hedmark som grenser mot Sør-Trøndelag fylke.

Inge Even Danielsen

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er lav overalt i dette området men i dag blir det bare liggende å råtne, sier Danielsen.

Gammelt beiteland

Tidligere har det vært reindrift i dette området nord i Hedmark, men samene ble fordrevet fra fjellene på 1800-tallet. Foruten litt sauebeite i området står fjellene ubrukt. Det er nå rikelig med reinlav i området og reindrifta ønsker å bruke området til vinterbeite:

– Dette er utrolig bra reinland, med masse lav, gress og stabilt vinterklima, sier reineier Inge Even Danielsen. – Det er tragisk at reindrifta i Røros-regionen ikke får utnytte de områdene her, som er gammelt reinbeiteland, sier han.

Danielsen, som også er med i styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund, mener at det ikke er økologisk forsvarlig å la reinlaven ligge der urørt og råtne.

De tre reinbeitedistriktene som ønsker å bruke sine gamle beiteområder er Saantie-Essand, Gåebbrie-Riasten/Hylling og Svahke-Elgå reinbeitedistrikt.

Kart over beiteland i Sør-Samisk område.
Foto: Grafikk / NRK

Setter sin lit til Stortinget

Etter forskjellige utbygginger i det som i dag er definert som reinbeiteområdene for de tre reinbeitedistriktene, er tålegrensen for inngrep og forstyrrelser nådd. Derfor håper Danielsen at myndighetene kan legge til rette for at de kan få tilbake sine gamle vinterbeiteområder nord i Hedmark.

– Sett i et økologisk perpektiv så burde Stortinget legge til rette for at reindrifta i Røros-området kan få gode rammebetingelser, sier han.

Kommunene som de tre reinbeitedistriktene ligger i har planer om ytterligere hyttebygginger, noe som reindrifta mener ikke er forsvarlig med de reinbeiteområdene som de i dag har til rådighet.

Dersom de derimot kunne fått tilbake sine gamle vinterbeiter, så kan det hende at reindriftas tålegrense for hva de kan gå med på av utbygginger heves, mener Danielsen.

Tja fra grunneierne

Forslaget fra reinbeitesistriktene blir møtt med delte meninger hos grunneierne i området. Likevel kan det være beiteområder som reindrifta kan ta i bruk, uten at det hemmer grunneiernes interesser, sier grunneier Thomas Lervik Engvåll i Os i Østerdalen:

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er mulig å avse østsiden av Os kommune til vinterbeite, hvis vi får en avtale med reindrifta som er god nok, sier Lervik Engvåll.

Når det gjelder områdene nærmere Røros, så er utfordringen at der er det mer hyttebygging og det er et hovedutfartsområde for Røros kommune, påpeker han. Det er dermed deler av reindriftas tidligere beiteområder som ikke uten videre kan tilbakeføres til næringen, mener han.

Han mener også at det ikke er selve beitinga som kan bli et problem for grunneierne:

– Det er alle andre rettigheter som følger med reindrifta som gjør at grunneiere ikke uten videre ønsker å slippe de til på disse gamle beiteområdene, sier Lervik Engvåll.

Hvis reindrifta gjør alvor av å kreve bruksrett til disse gamle vinterbeiteområdene nord i Hedmark kommune, håper han at partene kan komme til enighet uten å måtte løse saken i rettssystemet.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK