Hopp til innhold

Slamtømming med politihjelp

Fylkesmannen i Finnmark mener man må be om politihjelp for å kunne gjennomføre tømming av slam i Karasjok.

Karasjok
Foto: Elvi Norvang / NRK

En rapport som Rambøll Norge AS har laget for Karasjok kommune, viser at kommunen ikke kan lastes for skader ved tømming av slam fra private slamavskillere, men fylkesmannen kommer med forslag.

GULDAL: Kloahkkagurren politiijavehkiin

Vil ikke gå med på dette

Hans Nystad, Karasjok kommune

Hans Nystad

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg håper at vi skal klare å løse slamtømmingen i kommunen uten at politiet må være med, mener teknisk leder Hans Nystad i Karasjok kommune, som ikke tror at dette er noe man må ty til.

Hans Nystad tror ikke at politikere i Karasjok vil gå inn for forslaget fra Fylkesmannen i Finnmark.

Mange reaksjoner på tømmingen

Over 170 personer var med på underskriftskampanjen i vinter hvor de krever at kommunen må bedre rutinene for tømming av private kloakkanlegg.

LES OGSÅ: Kloakkopprør mot kommunen - raser mot inkassokrav

Mange mente at måten kloakkanleggene ble tømt på ødelegger utstyr, men rapporten fra Rambøll Norge AS viser at dette ikke er tilfelle.

Fylkesmannen anbefaler politihjelp

Fylkesmannen i Finnmark har gjennomgått saken og sender dette svaret til Karasjok kommune i september.

Kommunen har videre to valg:

1) Enten tillkate abonnentene å bruke en annen etreprenør (frivillig) og samtidig kreve dokumentasjon på tømming og levering av slam til godkjent mottat.

2) Eller kommunen sørger for å gjennomføre tømming selv med eventuell nødvendig hjelp fra politimyndighetene.

Dersom kommunen velger å utføre tømmingen selv, vil vi anbefale at dere ber om et snarlig møte med politimyndigheten for å diskutere sak og eventuell fremgangsmåte.

Dette er bare et utdrag fra brevet til Fylkesmannen i Finnmark.

Hører på klagene

Karasjok kommune har valgt å lytte til klagene og tilbyr to måter å tømme slammet på.

– Vi tømmer anleggene helt, for de som ønsker det, og for andre som har ønsket at vannet blir igjen, skal få tømt slamanlegget på den måten, forklarer teknisk leder Hans Nystad i Karasjok kommune.

Lovlig sent

En av innbyggerne i Karasjok som har klaget på tømmingen, er Tore-Jan Gjerpe.

– I snart 15 år har vi klaget på tømmingen i Karasjok og ikke blitt tatt på alvor, derfor kommer kommunen sent på banen med sine løsninger, mener Gjerpe.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK