Hopp til innhold

Gir etter for protestene

Santa Claus-hotellet i Finland fjerner samiske symboler.

Hotel Santa Claus, Rovaniemi

Leder i samerådet, Pauliina Feodoroff er fornøyd med at Santa Claus hotellet i Rovaniemi nå fjerner samiske symboler fra sengetøy og dekorasjoner.

Fornøyd

– Jeg er glad for at vi har hatt en bra dialog med hotellet etter at saken ble slått opp i mediene i forrige uke, sier en lettet Feodoroff.

Samerådet har lenge mislikt at hotellet bruker samiske symboler.

I slutten av måneden avholdes den nordiske samekonferansen i Rovaniemi, hvor også mange andre samiske møter og seminarer finner sted. Det er ikke tilfeldig at nettopp denne nord-finske byen ble valgt, for hovedtema er nemlig hvordan bevare den samiske kulturarven.

Versting-hotell

Hotel Santa Claus er blitt nevnt som en av versting-hotellene, fordi samiske runebomme-symboler er brukt på sengetøy og som veggpryd. På nettopp dette hoteller skal det norske sametinget ha plenumsmøte. Samisk Parlamentarisk Råd skal også samles der.

Samtidig med disse møtene skal samisk ungdom demonstrere mot bruken av falske samiske symboler og kofter som hotellene i Rovaniemi ofte bruker i sin markedsføringen.

– Ikke bare tegninger

Selv om ikke alle synes symbolbruken er negativ, har flere samiske politikere gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bo på dette hotellet.

– Dette er en dyrebar arv, og samene selv skal kunne bestemme hvordan våre symboler kan bli brukt. Symbolene fra runebommen er hellige, og langt mer enn bare fine samiske tegninger, sier Feodoroff.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK