Hopp til innhold

Her er lovteksten

I den kommende mineralloven foreslås det egne regler for hvordan samiske interesser ved mineralvirksomheten skal ivaretas.

Tingretten

Den kommende mineralloven blir en del av Norges lover.

Foto: Kristina Høyer / NRK

Dette forslaget fra Nærings- og handelsdepartementet har vært grunnlaget for konsultasjonene mellom Sametinget og departementet.

NRK Sámi Radio presenterer de mest sentrale paragrafene i lovteksten som omhandler samiske interesser.

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å fremme og sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralske ressurser i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.

§ 2 Forholdet til annet regelverk og andre hensyn

I tillegg til loven her vil også annet regelverk komme til anvendelse ved mineralvirksomhet.

Innenfor rammen av § 1 og gjeldende regelverk skal mineralvirksomhet etter denne lov ivareta hensynet til:

a) verdiskapning og næringsutvikling

b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv

c) omgivelsene og nærliggende områder under drift

d) miljømessige konsekvenser av utvinning, jf kravet til bergmessig drift samt sikrings- og oppryddingsplikter

e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området

§ 3 Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

§ 4 Lovens virkeområde

Loven gjelder aktiviteter med formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning.

Loven gjelder ethvert uttak av mineraler. Loven gjelder likevel ikke uttak av mineraler som hovedsakelig er ledd i annen utnyttelse av grunnen enn mineraluttak.

Direktoratet for mineralforvaltning avgjør i tvilstilfeller om loven kommer til anvendelse.

§ 6 Leteretten

Enhver kan lete etter mineraler på fremmed grunn med de begrensninger som følger av loven her og annet regelverk.

Leteretten omfatter ikke mineralsamling som ligger utenfor lovens virkeområde.

Letingen skal ikke være til hinder for annen aktivitet etter loven her eller annet regelverk.

§ 7 Leterettens omfang

Leteren kan foreta arbeider i overflaten som er nødvendige for å påvise mineraler.

Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.

§ 8 Varslingsplikt

Dersom det ikke er forbundet med urimelig ulempe skal leteren varsle eieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes. Varslingen kan normalt skje muntlig.

I Finnmark skal i tillegg Sametinget, Finnmarkseiendommen, det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften varsles. Sametinget, Finnmarkseiendommen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften skal varsles skriftlig. Varslingsfristen er 2 uker.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om varslingsplikten og om unntak fra denne.

§ 9 Forholdet til annet regelverk

Før undersøkelser eller prøvedrift kan igangsettes må nødvendige tillatelser etter annet regelverk foreligge.

Rett til undersøkelse og prøvedrift gjelder med de begrensninger som følger av loven her og annet regelverk.

II. Grunneiers mineraler

§ 10 Avtale om undersøkelsesrett

Den som vil sikre seg en rett i et område til å undersøke forekomster av et grunneiermineral, må inngå avtale med grunneieren.

Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon jf. § 35.

§ 11 Prøveuttak av forekomst

I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen.

Før tillatelse gis skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, brukeren, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen anledning til å uttale seg.

Ved prøveuttak skal Direktoratet, kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen varsles minst tre uker før arbeidene igangsettes.

I Finnmark gjelder § 15 annet til sjette ledd tilsvarende.

III. Statens mineraler

§ 12 Søknad om undersøkelsesrett

Den som vil sikre seg en rett i et område til å undersøke forekomster av statens mineraler, må søke Direktoratet om undersøkelsesrett. Undersøkelsesrett kan nektes dersom søkeren har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område.

Den som har utvinningsrett til statens mineraler kan ikke få undersøkelsesrett i samme område. Dette gjelder ikke dersom utvinneren har drift i området.

I Finnmark skal Direktoratet varsle kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Sametinget, Finnmarkseiendommen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften om tillatelsen.

§ 15 Undersøkelser i Finnmark – særskilt tillatelse

I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette.

Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.

Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta hensyn som nevnt.

Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, Finnmarkseiendommen, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.

Dersom Sametinget, Finnmarkseiendommen, det aktuelle områdestyret eller distriktsstyret for reindriften går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.

Innvilger departementet søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen oppsettende virkning.

§ 16 Varslingsplikt

Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning, eierne og brukerne av grunnen om undersøkelsene minst tre uker før arbeidene igangsettes. Direktoratet skal varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen.

I Finnmark skal i tillegg Sametinget, Finnmarkseiendommen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften varsles skriftlig av undersøker.

Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for adkomsten til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om varslingsplikten.

§ 17 Undersøkelsesretten

Undersøkeren kan foreta nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Undersøkelsesretten omfatter også nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, herunder midlertidig lagringsplass. Retten omfatter ikke adkomst til forekomsten.

Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.

§ 18 Prøveuttak

Undersøkelsesretten etter § 17 omfatter også rett til prøveuttak i undersøkelsesområdet, dersom dette er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra

Direktoratet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. § 11 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 19 Sikkerhetsstillelse

Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det, skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til nødvendige sikringstiltak etter § 46 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 49.

Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelsene ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke.

§ 25 Utvinningsrett

Utvinning kan foretas med de begrensninger som følger av loven her og annet regelverk.

I. Grunneiers mineraler

§ 26 Avtale om utvinningsrett

Den som vil sikre seg en rett i et område til å utvinne grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren.

Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon av slik rett, jf. § 35.

II. Statens mineraler

§ 27 Søknad om utvinningsrett

Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet om utvinningsrett. Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Det kan ikke tildeles utvinningsrett i et område der det allerede er tildelt slik rett.

Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsesretten, regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett for dette området med prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet.

Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utvinningsrett. Blir utvinningsrett gitt til flere enn én, får de tillatelsen i fellesskap, med mindre partene selv blir enige om en annen ordning. Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst. Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om saksbehandlingen ved tildelingen av utvinningsrett.

§ 28 Utvinningsrett i Finnmark

§ 15 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om utvinningsrett i Finnmark.

§ 29 Forhøyet grunneieravgift i Finnmark

For gruver på Finnmarkseiendommens grunn kan Kongen ved forskrift fastsette en høyere grunneieravgift.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK