Hopp til innhold

– Reindriftsleder bør trekke seg

Lederen i reindriftsstyret bør trekke seg siden de ikke gjør noe med gjerdesaken, mener varaordfører i Karasjok.

Reingjerder ødelagt
Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

I Finnmark er det 600 kilometer med ulovlige reingjerder som Reindriftsforvaltningen ønsker å få fjernet

LES OGSÅ: Reingjerdene har store konsekvenser

Sjokkert

Varaordføreren i Karasjok, Nils Nilsen Gaup, er sjokkert over at det er så mange ulovlige reingjerder i Finnmark.

– Det virker som om man har satt opp gjerder først og deretter prøvd å få dem lovlige. Jeg synes det er helt uhørt å gå frem på den måten.

– Har ikke gjort noe

Gaup legger skylda for at det er blitt sånn på de øverste lederne i reindriftsnæringen, blant annet lederen i reindriftsstyret, Ottar Befring.

– Befring bør ta konsekvensene av at han ikke har gjort noe med saken og trekke seg som styreleder. Han har gitt opp og bør la andre som har bein i nesa overta.

Gurotbellodaga Nils Nilsen Gaup

Varaordfører i Karasjok, Nils N. Gaup

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Mistet kontrollen

Han legger også skylda på reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta og reindriftsagronom Ingolf Balto i Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark.

– De har totalt mistet kontrollen over styringen av reindriftas gjerdeutbygginger, mener Gaup.

– Tør ikke

Gaup sier at han har tatt opp saken med ledelsen i reindrifta, både med reindriftssjefen og med lederen i reindriftsstyret.

– De sier at reingjerdene burde rives, men de tør ikke å gå lenger enn å si at de burde rives. Jeg har lyst til å ta saken opp med landbruksministeren, men vil først se om ledelsen i reindriftsnæringen tør gjøre noe med saken, sier Gaup.

– Feil adressat

Fylkesmann Ottar Befring

Leder i reindriftsstyret, Ottar Befring.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Leder i reindriftsstyret, Ottar Befring, sier at varaordføreren i Karasjok må holde seg til forvaltningsloven og reindriftsloven, på samme måte som han gjør.

– Hvis han forholder seg til det, så bør han med sine problemer gå til områdestyret i Øst-Finnmark. Det er hans første stasjon.

– Så du er ikke riktig adressat?

– Nei, ikke for den type kritikk. Jeg føler han skyter langt over mål. I reindriftsstyret forholder vi oss konkret til de sakene vi får og vi gir pålegg. Ja, der er ulovlige gjerder, og da må man bruke lovlige midler for å få fjernet de gjerdene.

– Men så vil jeg også si at vi er klar over at det blant annet i Anárjohka er gjerder som ikke skal være der, men der er vi i prosess. Både det finske og det norske landbruksdepartementet er involvert i denne prosessen, og vi venter resultat om ikke altfor lenge.

– Ikke riktig

Ellen Inga O. Hætta

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Heller ikke reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta er enig i kritikken fra varaordføreren i Karasjok.

– Det er ikke riktig at jeg og reindriftsagronomen har mistet kontrollen over styringen av reindriftas gjerdeutbygginger. Reindriftsforvaltningen ved reindriftsagronomen i Øst-Finnmark har tilbudt seg å komme på formannskapsmøte i Karasjok kommune, for å informere om hvordan prosedyrene er for riving av reingjerder. I den sammenheng har de sagt nei, eller det har ikke passet.

– Finnes ikke lettvinte løsninger

Hætta forteller at de samtidig har forsøkt å fortelle og presisere at det er visse prosedyrer ved riving av gjerder.

– Også Reindriftsforvaltningen må følge forvaltningsloven og det finnes ingen lettvinte løsninger på denne type saker. Man er nødt til å følge forvaltningsloven og det akter vi å gjøre.

– Må man ikke følge forvaltningsloven når det gjelder bygging av gjerder?

– Ja, men der har reindrifta et ansvar, det er ikke vi som har satt opp ulovlige gjerder. Når vi oppdager det, så påpeker vi det. Men vi følger det lovverket vi er satt til å forvalte etter, sier Hætta.

Trekker seg ikke

Hætta vil ikke trekke seg som reindriftssjef på grunn av dette.

– Når de takker nei til informasjon vi er i stand til å gi dem og etterpå ber oss forlate jobbene våre, så blir dette en helt feil måte å forsøke å løse dette på. Jeg har i hvertfall ikke tenkt å forlate min stilling, sier reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK