Hopp til innhold

Barneombudet besøkte lulesamene

Barneombudets nestleder Knut Haanes har i to dager besøkt det lulesamiske området, for å lære og for å sette seg inn i lulesamiske barn og unges situasjon.

Barneombudets nestleder, Knut Haanes besøker Drag skole i Tysfjord.

Barneombudets nestleder Knut Haanes besøker Drag skole i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

I dag besøkte han og en Nordisk samisk samarbeidsgruppe innen opplæring, Drag skole hvor de fikk seg presentert Drag skoles planer om å igangsette produksjon av læremidler på lulesamisk, tilpasset Kunnskapsløftet.

Barneombudets nestleder, Knut Haanes
Foto: Harrieth Aira / NRK

Optimistisk

– Å se den utviklingen, den optimismen og det vekstpotensialet som ligger i dette prosjektet er veldig optimistisk, sier Haanes.

Han mener at det gir håp om at det å få sving på språkundervisningen og revitalisere et språk, ikke er et uoverkommelig problem.

– Det er snakk om å sette seg ned og gjøre en praktisk jobb, og det ser det ut for at de begynner å gjøre nå, sier Haanes.

Ingen heksekunst

Prosjektet til Drag skole viser at det å lage læremidler er ikke en heksekunst, understreker Haanes.

– Jeg har egentlig aldri forstått hvorfor det skal være så grusomt vanskelig å lage læremidler på samisk, sier Haanes.

Han stiller spørsmål ved ressursbruken til samiske lærebøker.

– Hvorfor man har brukt så utrolig masse penger på å produsere dette som egentlig ikke er kommet så langt? spør Haanes.

– Å lage lærebøker er jo ikke en heksekunst, sier han.

Haanes mener at prosjektet til Drag skole viser at stikker man fingeren i jorda, og går ned på det nivået som driver med elevene og hvor lærerne har kompetanse, så er det fullt mulig å sette i gang et prosjekt og få et resultat.

Hør: Barneombudets nestleder, Knut Haanes.

Modell for andre

Haanes håper at Drag skoles prosjekt kan bli en modell for andre, både i sørsamiske og nordsamiske områder.

– Det er viktig å få jordnære, skolebaserte konkrete prosjekter som er gjennomførbare, sier barnas representant, som svært gjerne vil komme tilbake til Drag skole når Sametinget har behandlet søknaden og prosjektet er i gang.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.