Hopp til innhold

– Dette forslaget kan vi ikke godta

Verken sametingspresident Egil Olli (Ap) eller Aili Keskitalo (NSR) godtar forslaget til ny minerallov som regjeringen legger fram om kort tid.

VIDEO: Sametinget på kollisjonskurs med regjeringen

Egil Olli og Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag ble det kjent at regjeringen avslutter konsultasjonene med Sametinget om den nye mineraloven.

Etter det NRK Sámi Radio kjenner til, vil ikke Sametinget få gjennomslag for et urfolksvederlag fra mineralvirksomheten i samiske områder.

Geahča olles jearahallama Olli:n: - Mii eat luoitte álgoálbmot divvaga

Geahča olles jearahallama Keskitalo:n: - Sámediggi ii sáhte dohkkehit dán

Ikke sett lovteksten

– Jeg har ikke sett selve lovteksten som kommer. Vi har vært klar i forhold til urfolksvederlaget. Denne avgiften skal komme samer og bygdesamfunn til gode. For oss har det også vært sentralt at konsultasjoner og vektleggingsregler i forbindelse med mineralutvinning skal gjelde for hele det samiske området, sier president Egil Olli til NRK Sámi Radio.

Olli tror også det kan være ille for mineralselskapene dersom Stortinget vedtar en lov som ikke Sametinget godtar.

– Det som er ille, er at vi risikerer å få en lov som gjør at mineralnæringen ikke kan utvikle seg videre. Det er det jeg frykter mest. En av våre fremste målsetninger har vært å få en lov som sikrer utviklingsmuligheter for næringen samtidig som andre interesser ivaretas, sier Olli.

Sametingspresident mener det er Sametinget som har løsningene som kan gjøre noe med denne utfordringen.

Står fast på kravet om vederlag

Sametingspresidenten har hele tiden vært klar på at Sametinget skal forvalte et eventuelt urfolksvederlag. Etter det NRK Sami Radio kjenner til, vil ikke Næringsdepartementet støtte dette.

– Sametingets plenum vil komme med sin uttalelse når vi har regjeringens forslag til loven på bordet. Vår uttalelse går da tilbake til regjeringen som i neste omgang fremmer saken for Stortinget. Dersom kravet vårt om urfolksvederlag ikke er med i forslaget, vil vi måtte jobbe i forhold til Stortinget, sier Olli.

– Sametinget kan ikke akseptere at mineralloven ikke er innenfor folkerettens bestemmelser.

Egil Olli har ingen formening om hvem som har gått seirende eller tapende ut av denne saken.

– Jeg håper fortsatt at regjeringen fremmer et lovforslag som Sametinget kan akseptere, svarer Olli når NRK Sámi Radio spør om han kan fortsette som president hvis mineralloven ikke blir slik Sametinget vil ha den.

– Godtar ikke forslaget

Parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo er helt klar:

– Lovforslaget er slik at Sametinget ikke kan akseptere den. Vi kan ikke godta at det blir gjort forskjell på samer ut i fra hvor de bor. De samiske rettighetene er like sterk i hele det samiske bosetningsområdet, sier hun til NRK Sámi Radio.

Ifølge Keskitalo kan konsekvensene blir alvorlige for næringen dersom mineralloven ikke godtas av Sametinget.

– Det betyr at vi heller ikke kan godta mineralvirksomhet i samiske områder.

– Ap gir forvirring

NSRs gruppeleder mener det kan virke forvirrende for velgerne at Arbeiderpariet har flere meninger om mineralvirksomheten og i forhold til samepolitikken.

– Partiet har ulike samepolitiske ståsteder; et her på Sametinget og et i regjeringen. Jeg fatter ikke hvordan velgerne kan godta dette.

Hun mener det er Finnmark Arbeiderparti som har hatt føringen i arbeidet med mineralloven.

– Det synes det jeg er beklagelig, sier Keskitalo.

Hun mener muligheten nå er å inngå samtaler med mineralselskapene.

– Det er viktig å forklare til selskapene hvorfor Sametinget ikke kan akseptere et slik lovforslag, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Les på norsk.

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    Loga sámegillii.

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK