Hopp til innhold

– Mulig å redde døende språk

Parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo tror det er mulig å redde utrydningstruede samiske dialekter. – Men uten et samisk parlament på russisk side blir denne jobben omtrent umulig, påpeker hun.

Aili Keskitalo

Parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo, er optimistisk på vegne av truede språk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Keskitalo sier at samiske politikere lenge har visst at noen av de samiske dialektene er i en vanskelig og uviss situasjon.

– Derfor er ikke dette noen stor nyhet, men at et av disse samiske språkene nå rangeres som det åttende mest truede språket i verden skremmende, sier Keskitalo.

LES OGSÅ: En av de mest truede språk i verden

Keskitalo understreker at hun på ingen måte er noen lingvist eller ekspert på russiske forhold. Men hun viser til at på norsk side har de gode erfaringer med det å revitalisere et døende språk.

– Det som er nødvendig for å få til dette, er for eksempel ressurser. Man trenger et system, en slags institusjon eller organisasjoner, som tar tak i problemene språket har å stri med. Dette kan ikke bare overlates til enkeltpersoner, sier Keskitalo.

– Mulig å redde

Hun nevner revitaliseringen av sydsamisk i Elgå-området i Hedmark som et lysende eksempel på at dette er mulig.

– Der ble jo folk med i et felles språkrevitaliseringsprosjekt. Der var også skolen og skolefritidsordningen med. Foreldre og barn, hele grender og offentlige institusjoner deltar i prosjektet. Dette har vært med på å sikre barne et godt grunnlag for å lære språket, sier Keskitalo.

Hun frykter like vel at hvis russiske myndigheter ikke er interessert i en bevaring av de samiske språkene på Kolahalvøya, så vil det ikke være mulig å få til noe slikt der borte.

HØR SAKEN: DARJJISAMEGIELLA JÁVKAMIN

– Virkelig et truet språk

Direktora Jelena Porsanger

Jelena Porsanger

Foto: Marie Elise Nystad

Forskningsdirektør ved Samisk høgskole i Kautokeino, Doctor artium Jelena Porsanger, er selv vokst opp på Kolahalvøya i Russland. Hun betegner situasjonen for ter-samisk som kritisk. Også hun understreker at hun ikke snakker om dette temaet som lingvist.

– Situasjonen er kritisk og har vært det svært lenge allerede. De unge lærer ikke lenger språket som morsmål. Med unge mener jeg de som er eldre enn 20 år, forklarer Porsanger.

– Når språket i løpet av de siste generasjoene ikke er blitt ført videre, så vil det være veldig vanskelig å revitalisere dette språket. Dette har vi jo fått erfare med andre samiske dialekter og andre urfolksspråk. Men så lenge det fortsatt finnes noen som snakker språket så er det fortsatt håp om at språket kan overleve, sier Jelena Porsanger håpefullt.

Forskningsdirektøren mener at et hvert språk som forsvinner er et tap for den språklige diversiteten i verden.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.