Keskitalo sier at samiske politikere lenge har visst at noen av de samiske dialektene er i en vanskelig og uviss situasjon.
– Derfor er ikke dette noen stor nyhet, men at et av disse samiske språkene nå rangeres som det åttende mest truede språket i verden skremmende, sier Keskitalo.
LES OGSÅ:
Keskitalo understreker at hun på ingen måte er noen lingvist eller ekspert på russiske forhold. Men hun viser til at på norsk side har de gode erfaringer med det å revitalisere et døende språk.
– Det som er nødvendig for å få til dette, er for eksempel ressurser. Man trenger et system, en slags institusjon eller organisasjoner, som tar tak i problemene språket har å stri med. Dette kan ikke bare overlates til enkeltpersoner, sier Keskitalo.
– Mulig å redde
Hun nevner revitaliseringen av sydsamisk i Elgå-området i Hedmark som et lysende eksempel på at dette er mulig.
– Der ble jo folk med i et felles språkrevitaliseringsprosjekt. Der var også skolen og skolefritidsordningen med. Foreldre og barn, hele grender og offentlige institusjoner deltar i prosjektet. Dette har vært med på å sikre barne et godt grunnlag for å lære språket, sier Keskitalo.
Hun frykter like vel at hvis russiske myndigheter ikke er interessert i en bevaring av de samiske språkene på Kolahalvøya, så vil det ikke være mulig å få til noe slikt der borte.
HØR SAKEN:
– Virkelig et truet språk
Forskningsdirektør ved Samisk høgskole i Kautokeino, Doctor artium Jelena Porsanger, er selv vokst opp på Kolahalvøya i Russland. Hun betegner situasjonen for ter-samisk som kritisk. Også hun understreker at hun ikke snakker om dette temaet som lingvist.
– Situasjonen er kritisk og har vært det svært lenge allerede. De unge lærer ikke lenger språket som morsmål. Med unge mener jeg de som er eldre enn 20 år, forklarer Porsanger.
– Når språket i løpet av de siste generasjoene ikke er blitt ført videre, så vil det være veldig vanskelig å revitalisere dette språket. Dette har vi jo fått erfare med andre samiske dialekter og andre urfolksspråk. Men så lenge det fortsatt finnes noen som snakker språket så er det fortsatt håp om at språket kan overleve, sier Jelena Porsanger håpefullt.
Forskningsdirektøren mener at et hvert språk som forsvinner er et tap for den språklige diversiteten i verden.