Hopp til innhold

Med gigantkrav mot staten

Mikkel Gaup og seks andre familiemedlemmer krever 25 millioner kr i erstatning. Kjendisen hevder at bestefaren hans, Mikkel A. Gaup, ble frarøvet retten til reindrift på en urettmessig måte.

Mikkel Gaup

Skuespiller Mikkel Gaup er en av sju i familien som nå saksøker staten.

Foto: Ann-Irene Buljo / NRK

Nils Gaup

Nils Gaup er sønnen til avdøde Mikkel A. Gaup.

Foto: NRK

– Dokumentene jeg har fått fatt i avslører masse bandittstreker, sier Nils Gaup til NRK Sámi Radio. Han er sønnen til avdøde Mikkel A. Gaup.

Nils er familiens talsperson sammen med advokat Anders Flatabø.

– Det er vanskelig å fastsette et nøyaktig tap, men det er basert på et rimelig antall år for to generasjoners drift på Børgefjell, sier advokaten som har lagt ned påstand om en erstatning begrenset oppad til 25 millioner kr.

Skuespiller Mikkel Gaup har ikke besvart på våre henvendelser. Han er barnebarnet til Mikkel A. Gaup. Kjendisens bestefar døde i 2002.

Nå krever etterkommerne reindriftsretten tilbake - og erstatning.

Saken har sin bakgrunn fra 1961. Da fikk Mikkel A. Gaup tillatelse av Landbruksdepartementet til å drive reindrift i Susendal i Nordland, og fikk overført sin reindrift fra Finnmark til Susendal.

Etter fire år i Børgefjell-området, med ulike problemer, ønsket familien å flytte tilbake til Finnmark. Fylkesmannen mente imidlertid at det ikke var beiter nok i fylket. Da Gaup ville returnere på nytt til Susendal, hadde han mistet retten til reindrift.

Rettssak mot staten

Familien er innstilt på å kjøre en sak mot staten ved Landbruksdepartementet.

5. juni i år sendte advokatene Poulsson, Sibbern og Trosdahl stevning til Oslo tingrett. Påstanden i stevningen er at statens vedtak fra 1966 om å nekte Mikkel A. Gaup ny reindrift i Susendal i Nordland, var ugyldig.

I tillegg er det lagt altså ned påstand om at staten betaler en erstatning til etterkommerne av Mikkel A. Gaup begrenset oppad til 25 millioner kr.

– Det blir nok rettssak. Jeg er helt overbevist om at det var urettmessig av staten å nekte Gaup å returnere til Susendal og Børgefjell. Spørsmålet som er mer åpent; er om man kan utlede noe ansvar i dag av denne handlingen. Det mener vi at man kan, og det er det vi ønsker dom for, sier advokat Flatabø.

Advokat Anders Flatabø

Advokat Anders Flatabø.

Foto: NRK

Han sier at familien Gaup primært har ønsket seg en driftsenhet (i dag kalles dette en siidaandel, red.anm.) i erstatning til den som gikk tapt i 1966.

– Etter den nye reindriftsloven har staten imidlertid ikke lenger noen kompetanse til å gi familien nytt reinbeite, sier Flatabø til NRK Sámi Radio.

LES OGSÅ: – Vi ble frarøvet en framtid

– Ingen grunnlag for kravet

Advokat Goud Helge Homme Fjellheim hos regjeringsadvokaten sier til NRK Sámi Radio at han arbeider med tilsvaret på stevningen.

– Vårt tilsvar vil ikke fravike fra svaret vi ga i april på varslet om et mulig erstatningssøksmål, sier Homme Fjellheim.

"Staten kan ikke se at det foreligger noe rettslig grunnlag for verken for Deres klienters prinsipale eller subsidiære krav", heter det i regjeringsadvokatens brev fra 11. april i år.

I svaret heter det også at staten ser liten grunn til å gå detaljert inn i saken da kravene under enhver omstendighet er foreldet.

Regjeringsadvokaten viser i svaret til at Mikkel A. Gaup både i 1968 og 1969 varslet at han ville gjenoppta sin reindrift i Susendal.

- Dette skjedde imidlertid aldri. Det meste tyder på at han ikke hadde økonomi til å få dette til, skriver Homme Fjellheim.

- Så vidt staten kan se, oppga Mikkel A. Gaup sin reindrift i Susendal reinbeitedistrikt da han flyttet tilbake til Alta, skriver regjeringsadvokaten.

Fra Finnmark til Nordland

Ifølge stevningen bodde familien i en gamme på Børgefjell i Susendal fra 1961 til 1965.

– Boproblemer og vansker med å intergrere seg i lokalmiljøet, førte til at myndighetene anså Mikkel A. Gaup som et "sosialt problem" som måtte fjernes. Det ble utarbeidet en plan om å flytte familien nordover, heter det i stevningen.

I utgangspunktet var Gaup-familien innstilt på å flytte tilbake til Eiby i Alta ettersom de den hadde fått løfter om hjelp til kjøp av nye livdyr. Fylkesmannen i Finnmark mente imidlertid at det ikke var plass til mer rein der. Derfor ville Mikkel A. Gaup returnere tilbake til Susendal.

I mellomtiden skjedde det endringer:

Ifølge stevningen får nemlig Mikkel A. Gaup i 1966 et brev fra Lappefogden (betegnelsen på datidens reindriftsforvaltning) om at hans "rett til reindrift i distriktet er opphørt". Landbruksdepartementet mener også at hans drift ikke vil bli tatt opp igjen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.