Hopp til innhold

– Jeg tok en pils, satte meg bak rattet...

...og prøvde å starte bilen! Egentlig tok jeg ikke en hel pils; bare tre-fire store slurker.

SE: SLIK FUNGERER ALKOLÅS

NRK tester alkolås
Foto: Erlend Leithe / NRK

Midt i arbeidstida på lyse dagen, spretter jeg en kald halvliter. Alt er avklart med fungerende sameradiosjef. Til og med vakthavende politijurist har gitt grønt lys:

– Hvis du ikke forsøker å starte bilen eller har til hensikt å kjøre, så er det greit, sier politiet.

Hver eneste dag gjør derimot 15.000 personer i Norge dette: Kjører i alkoholpåvirket tilstand.

– Effektivt tiltak

Odd-Harald Bjørnøy i MA

Odd-Harald Bjørnøy viser instrumentet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det er dette Motorførernes Avholdsforbund (MA) ønsker å gjøre noe med. Forbundet er i gang med alkoholkampanjen 2008.

I ettermiddag kom bilen med montert alkolås til Karasjok.

– Vi mener at alkolås er et av de mest effektive tiltakene for å redusere promillekjøring, forteller Odd-Harald Bjørnøy i MA som er på demonstrasjonsreise i Finnmark med Volvoen som har montert alkolåsen.

Bjørnøy viser oss hvordan låsen fungerer. Han tar litt munnspray, blåser i instrumentet, trykker inn tenningen og startknappen. Motoren er død.

Alkolås

Volvo V70 har en integrert alkolås.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Vi prøver med øl

Men vil bilen starte med litt øl innabords?

Odd-Harald Bjørnøy har ingen ting imot at NRK Sámi Radio tester alkolåsen med øl.

– Det er ikke sikkert det blir utslag med bare noen få slurker. Apparatet reagerer på 0,2 promille og da må du nok drikke en hel pils, sier han.

For at politijuristen ikke skal få en sak på meg, står jeg ved siden av førersetet til Bjørnøy.

Et par slurker, blåser i instrumentet og Bjørnøy vrir om nøkkelen.

SE TESTEN AV ALKOLÅSEN

– Aksept for bildød

Svein Iversen er leder i MA.

– Jeg mener det er en skremmende aksept for bildød i Norge. Det er en realitet at kjøring i alkohol- og ruspåvirket tilstand er en årsak til at mange blir drept. I dag finnes det virkemidler som kan forhindre at folk setter seg og kjører i fylla. Derfor håper vi at det fattes et politisk vedtak om innføring av alkolås i alle biler innen 2012, sier Iversen til nrk.no/sami.

Ifølge MA var 40 prosent av trafikkulykkene i Nord-Norge i 2007 relatert til rus.

LES OGSÅ: Nå blir det lettere å miste det

– I hver tredje trafikkulykke i Norge med dødelig utgang eller alvorlig skade, er alkohol involvert. Hver eneste dag kjører om lag 15 000 norske bilførere med alkohol i kroppen, opplyser Motorførernes Avholdsforbund (MA).

MA-tester Odd-Harald Bjørnøy tror det er et realistisk mål å få alkolås i alle biler i Norge innen 2012.

– Utstyret eksisterer i dag. Dette kan gjennomføres lenge før 2012. Alkolås kan installeres på alle biler som ekstrautstyr, sier Bjørnøy til nrk.no/sami.

MA vil gjøre noe med alkohol og bilkjøring

Alkolås er en teknisk innretning som enkelt kan monteres i alle kjøretøyer. Den hindrer at personer påvirket av alkohol får startet kjøretøyet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.