Hopp til innhold

Aksepterer ikke Sametingets beslutning

Drag skole og Báhko forlag i Tysfjord får ikke penger til lulesamisk læremiddelutvikling. Sametinget gir heller disse pengene til et forlag i Lakselv.

Ann-Irene Sæter, Hamarøy

Ann-Irene Sæter, oppvekstsjef i Tysfjord

Foto: Harrieth Aira / NRK

Sametingsrådet har nylig bestemt at Drag skole og Báhko forlag i Tysfjord ikke får penger til lulesamisk læremiddelutvikling.

Sametingets tilskuddsstyre bevilget midler til lulesamisk læremiddelutvikling til det samiske forlaget Iđut i Lakselv, som skal lage en lulesamisk grammatikkbok.

– Målløs

Men det aksepterer ikke oppvekstsjef i Tysfjord, Ann-Irene Sæter.

– Jeg ble rimelig målløs, for vi har nesten hundre prosent av alle de lulesamiske elevene i vår kommune. Kommunen har en plikt til å gi opplæring og de midlene de har gitt til utvikling av lulesamiske læremidler er overhodet ikke i tråd med de prioriteringene og det de lulesamiske barna har behov for.

Vil unngå "læremiddel-republikker"

Sametingsråd Jørn Are Gaski forklarer hvorfor verken Drag skole eller Báhko forlag får støtte til læremiddelutvikling:

– Vi har vurdert begge søknadene sånn at de faller utenfor det søkerbaserte systemet vi har, men det er også slik at jeg vil se med bekymring hvis det blir slik at Sametinget mister muligheten til å koordinere og styre hvordan disse midlene blir brukt. Vi kan ikke komme i en situasjon der man får flere samiske læremiddel-republikker utenfor sametingssystemet.

– Ikke gjort noen endringer

Gaski forteller at systemet er slik at Sametinget lyser ut og da er det opp til de forskjellige forlagene eller interessentene å si det at dette ønsker vi å produsere.

– Så det er ikke gjort noen endringer på det systemet med den strategiske planen som vi vedtok nå i mai-plenum. Det er fremdeles slik at det er søkerbasert, sier Gaski.

Han åpner imidlertid for at Drag skole fra 2009 skal kunne bli vurdert som ressursskole i samisk læremiddelutvikling.

– Jeg ønsker mer enn gjerne å komme i dialog med Drag skole om hvordan man skal kunne begynne å gå den veien i hvertfall til å bli en ressursskole for læremiddelutvikling. Nå snakker jeg altså for budsjettåret 2009, sier Gaski.

Vil be om en plan videre

Men Tysfjord kommune aksepterer ikke beslutningen om at de ikke får penger.

– Vi vil sende en skriftlig henvendelse til departementet og be om en plan videre. Vi aksepterer ikke denne beslutninga som en løsning i det hele tatt for det lulesamiske, sier Ann-Irene Sæter.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK