Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø påstår at det finnes allianser tvers over partigrensene i Finnmark som nører opp under slike smårasistiske holdninger. Han sier at næringen har over den siste tiden måttet tåle harde, politiske angrep.
– Det ser ut til at ledende politikere i Finnmark ikke bryr seg om det faktum at reindriften i Norge er beskyttet av et internasjonalt folkevern som Norge er pliktet til å ta hensyn til, sier samfunnsforskeren.
Om Ballo sier han derimot at han er en ryddig kar, fordi han hele tiden har ment det han sier om at Sametinget og Finnmarksloven er en konstruksjon som ikke er liv laga.
– De andre som også er aktive i debatten, som EDL og Fremskrittspartiet, er folk med islett av smårasistiske synspunkter blandet med voldsom tro på framtidig økonomisk utvikling i Finnmark basert på mineraler, sier Bjørklund.
Rasistiske tendenser
– Man trenger ikke å være så veldig fantasifull for å se at noe av det som skrives og sies har rasistiske tendenser, sier Bjørklund.
Han viser til en debatt om fiskerettigheter mellom lederen i Norges Fiskarlag og Arbeiderpartiets tidligere statssekretær Steinar Pedersen, som han hørte på mandag.
– Der snakket Nilsen fremdeles som om at vi ikke kan ha den fordelingen når det gjelder fiskeressursene, som Smith-utvalget legger opp til, fordi da vil samene i Finnmark få for mye og det er for galt. Han legger opp til at folk skal tro at samene får urfolksrettigheter til fiske og er veldig snar til å legge skylda på det samiske, sier Bjørklund.
Han hevder at enkelte politikere ser dette som en mulig framtidig plattform i å hevde disse synspunktene og tror vi vil få se mer og mer av det.
– Arealpresset øker
Dermed er Bjørklund en av de som stiller seg i rekken for å støtte reindriften mot
Venstre stortingsrepresentant for Finnmark, Vera Lysklætt, har også
Det har også Finnmark SVs fylkestingsrepresentant, Johnny Ingebriktsen gjort,
Samfunnsforskeren mener at de nå viser seg at reindriften har langt større rettigheter enn folk har hatt vilje til å innse og gå inn på. Disse rettighetene kommer mer til syne nå etterhvert som arealpresset øker, mener han.
– Dette presset skaper problemer for reindriften og når reindriften da sier at nok er nok og at her er vi også en part, da begynner jo hoven å stikke fram hos mange. Da får du disse argumentene om at man egentlig ikke har bruk for reinsdriften, sier Ivar Bjørklund.
Ingen sjanse mot lønnsomhet
Forskeren peker på at hvis økonomisk lønnsomhet skal gå foran alt, da har ikke reindriften en sjanse. Han synes man nå på grunn av utviklingen i for eksempel mineralsektoren bør ta noen andre valg og prioriteringer enn før.
– Det er nok den virkeligheten flere og flere politikere nå ser, og da velger de den letteste løsningen, nemlig å si at det her har vi ikke bruk for lenger, sier Bjørklund.
Han synes man bør tenke lenger i slike saker enn bare nasjonaløkonomisk lønnsomhet.
– Hvis du skal sette reindriften opp mot for eksempel gassutviklingen på Melkøya, så er det klart at man i kroner og øre kan se at det er langt mer nasjonal økonomisk lønnsomt. Men er det det som er problemet vårt? At noe skal være mest nasjonaløkonomisk lønnsomt, samtidig som at Norge er per i dag verdens rikeste nasjon. Skal vi da avvikle reindriften for at vi skal bli rikere nasjonal økonomisk, spør han seg.