Hopp til innhold

Vil gjenlære guopparnorsk

Sametingsrepresentant ønsker å gjenlære seg den samiske måten å snakke norsk på.

Tor Mikalsen

Sametingsrepresentant Tor Mikalsen (NSR)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Den samisk-influerte norsken, som tidligere også ble snakket på kysten av Nord-Norge, er i ferd med å forsvinne og høres nå nesten bare i revyer.

GULDAL: Guoppardárogiella

Samisk tonefall i norsken

Sametingsrepresentant Tor Mikalsen ønsker å gjenlære seg den samiske måten å snakke norsk på.

– Det er den norsken man har snakket under hele oppveksten her i Manndalen, hvor det er samisk tonefall og bruker en del samiske ord på norsk. Å ha trykket først i ordet er viktig, sier Mikalsen.

Han sammenlikner det med kebabnorsk.

– Det har de på østlandet. Det er en del innvandrere som har sin dialekt, men også folk som har vokst opp i Norge har tatt denne dialekten fordi de identifiserer seg med den.

– Ikke dårlig norsk

– Hvorfor vil du lære deg dårlig norsk, som samer snakker, sånn som du snakket som barn?

– Det er jo ikke dårlig norsk, det er bare en annen dialekt og en annen tonefall. Det er viktig å vise at det er vår kultur og den har sin verdi. Så lenge man godtar at folk harselerer med det, så er det med på å svekke den, så sånn sett er dette med på å styrke hele kulturen.

– Etnolekt

Førsteamnuensis i norsk ved Høgskolen i Hedmark, Lars Anders Kulbrandstad, har et spesielt ord for denne norsken Tor Mikalsen prater om.

– Jeg tror dette er noe som faller inn under det man kaller en etnolekt. Det er en spesiell måte å snakke et språk innenfor en etnisk gruppe, sier Kulbrandstad.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK