Hopp til innhold

– Kunnskapsdepartementet er udugelig

Sametingsråd Jørn Are Gaski krever en beklagelse fra Kunnskapsdepartementet. Samtidig klasker han selv tilbake.

Jørn Are Gaski
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kunnskapsdepartementet har brukt Dagens Næringsliv og annen norsk media som megafon til å fortelle verden om hvor udugelig Sametinget har vært.

Bråket om det samiske bokberget fortsetter, og tonen mellom Sametinget og departementet er røff.

I forrige uke ble det avdekket at det ligger 133.000 samiske lærebøker på lager ved forlaget Davvi Girji. Samtidig er det mangel på bøker i skolene.

Sametingsråd Jørn Are Gaski er rasende på departementet.

LES OGSÅ: – Ikke vår skyld at bokberget vokser

– Svekket Sametingets omdømme

Gaski viser til medieoppslag hvor det er påstått at det er brukt 60 millioner kroner uten at dette har gitt resultater.

– Så viser det seg at Kunnskapsdepartementet ikke ført tilsyn ved å passe på at bøkene blir kjøpt inn. Jeg mener det er departementet som har vært udugelig.

Sametingsrådet hevder dette har svekket Sametingets omdømme:

– Jeg forlanger at Kunnskapsdepartementet kommer med en beklagelse ovenfor Sametinget ved å ha spredt desinformasjonen.

– Jeg blir stum

Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet svarer slik på Gaskis uttalelser:

Statssekretær Lisbet Rugtvedt

Statssekretær Lisbet Rudtvedt (SV).

Foto: Kunnskapsdepartementet

– Jeg blir nesten stum. Her var det mye å ta tak i. Vi har aldri sagt eller ment at Sametinget er udugelig på noen som helst måte.

LES OGSÅ: – Ikke vår oppgave å føre tilsyn

Gaski sier Sametinget i mars i år rapporterte til departementet om læremiddelproduksjonen og om hvordan pengene er brukt.

– Ikke en eneste krone er brukt til noe annet enn læremiddelproduksjon. Det er ikke tilfelle slik Kunnskapsdepartementet har påstått at 60 millioner er søkk vekk, sier han.

– Ikke rotet bort

Rugtvedt avviser at de har kritisert Sametinget offentlig.

– Vi har aldri påstått at 60 millioner kr er rotet bort. Så langt har vi ikke konkludert med noe som helst i forbindelse med evalueringen av den samiske læremiddelproduksjonen. Diskusjonen pågår fremdeles mellom Sametinget og departementet. Vi er lydhøre i forhold til forklaringene som Sametinget kommer med, svarer statssekretæren.

LES OGSÅ: Avdekker læremiddel-skandale for 12 millioner kroner

LES OGSÅ: Slik bryter Sametinget sine egne regler

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.