Hopp til innhold

– Kommunene må styre motorferdselen i utmarka

Senterpartiet håper på gjennomslag i regjeringen.

Snøskuter
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Kommunene selv er de beste til å forvalte nærområdene og arealene sine. Dette gjelder også motorferdselen i utmark, sier Jan Ole Buljo til nrk.no/sami.

Jan Ole Buljo

Jan Ole Buljo (Sp).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han er leder i Finnmark Senterparti og landsstyremedlem. Nylig fikk Buljo landstyret med på et vedtak som kan gi landets kommuner betydelig mer makt i forhold til motorferdsel.

Stortinget skal i løpet av høsten vedta en ny motorferdselslov i utmark. Forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning er ute på høring.

GULDAL: Jan Ole Buljo

– Tar ansvar

Sp mener lovforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning bærer preg av manglende forståelse for lokalsamfunnenes forhold til natur og friluftsaktiviteter. Partiet mener forvaltningen bør overføres til hver enkelt kommune.

– Dette vil gi kommunene mulighet til å foreta de lokale tilpasningene som ivaretar både motorisert ferdsel og "stille soner", heter det i uttalelsen til Sps landsstyre.

Hjemkommunen til Jan Ole Buljo, Kautokeino, er en rekke ganger blitt kritisert av fylkesmannen i Finnmark for å være for slepphendt i forhold til utmarkskjøringen. Buljo er ikke redd for frislepp.

– Når kommunene får det fulle ansvaret, så vil de makte dette ansvaret. I forbindelse med frikommune-prosjektet viste det seg at Kautokeino kommune tok et ansvar. Jeg er sikker på at det rundt omkring i kommunene er fornuftige politikere og administrasjoner som kan forvalte også motorferdselsloven, sier han.

Håper på støtte fra regjeringen

Sp-landsstyret sier at næringsaktiviteter basert på motorisert ferdsel er viktig. Derfor ønsker partiet en utvidelse av løypenettet, og at disse knyttes sammen over kommune-, fylkes- og landegrenser.

Landsstyremedlem Buljo håper på støtte i regjeringen.

– Et samlet Storting skal fatte vedtaket. Jeg håper at de andre partiene både i regjeringen og på Stortinget støtter oss.

Landsstyret ønsker derimot en innstramning av barmarkskjøringen på grunn av store terrengsskader.

– Det er imidlertid fortsatt viktig at kommunene selv får myndighet til å legge tilrette for en fornuftig og lokaltilpasset forvaltning, heter det i vedtaket.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK