Hopp til innhold

Hver femte i Vesterålen er same

Sameforeningen i Vesterålen opplever oppsving i medlemstallet. – Folk ønsker å ta tilbake deres samiske identitet, mener lederen i foreningen, Arild Inga.

Vesterålen
Foto: NRK

Sameforeningen ble etablert i 2005, og allerede ved oppstarten hadde de 75 medlemmer. Leder Arild Inga forteller at medlemstallet stadig øker.

Guldat ahte sámi miellahtut lassánit

– Dette er et resultat av at vi har hatt hatt mye aktiviteter og vist oss frem i ulike områder. Da kommer folk.

Boka "Nordlands kulturelle mangfold"
Foto: Harrieth Aira / NRK

I en nylig utgitt bok, viser syv ulike forskere at det historisk har vært et stor samisk bosetting i Nordland. I boken kommer det frem at det bodde samer så godt som i alle fjorder, men at de fleste bodde nord for Beiarn.

Tusenvis

Lokalhistoriker Johan Borgos har i over 25 år vært interessert i Vesterålens samiske befolkning. I følge hans granskinger, er det mellom 6-8000 personer med samisk bakgrunn i regionen.

– Hver femte innbygger i Vesterålen er av samisk ætt.

Borgos opplever at situasjonen har endret seg for samer, slik at det nå er blitt "in" å være same. For en stund siden var Borgos tilstede på en ungdomsskole i  Vesterålen for å fortelle om samer.

I etterkant kom mange av ungdommene bort til lokalhistorikeren med lapper der de hadde skrevet navnene på besteforeldrene.

– Ungdommene ba meg  finne ut om ikke de også var samer.

Vil være stolte

Også lederen av sameforeningen i Vesterålen og omegn, Arild Inga, har inntrykk av at det er mer positiv interesse for det samiske.

– De nye generasjonene ønsker å ta tilbake deres samiske identiet, og de ønsker å være stolt av den.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.