Hopp til innhold

Ikke forundret over stillheten

Det forundrer ikke foreldreparet som tok kontakt med statsministeren om overgrep i Tysfjord at Tysfjord-politikere er stille om overgrepene.

Ber om hjelp fra statsministeren
Foto: Sara Kristine Eira Lantto / NRK

Foreløpig er det ingen sametingspolitikere som har sagt noe om de seksuelle overgrepene i Tysfjord. Ei heller har det blitt tatt opp på Sametingets plenum.

– Forventer at alle tar sitt ansvar

– Jeg kan forstå at det er mange som er i en sjokkfase nå, men jeg forventer meg at alle voksne tar sitt ansvar i denne situasjonen og kommer på banen og gir klart uttrykk for at dette er uakseptabelt, at man vil arbeide for å få stopp på alle typer krenkelser i Tysfjord, spesielt innenfor den samiske befolkningen, og at man arbeider med det langsiktige arbeidet med å endre dårlige holdninger som eksisterer i dag.

Det sier den ene av foreldrene som tok kontakt med statsministeren om overgrep i Tysfjord.

– Kan ikke utsette det

Forelderen sier at det vil få konsekvenser for våre barns framtid, hvis politikerne ikke begynner å snakke nå.

– Hvis barna våre skal vokse opp og bli trygge samfunnsborgere med gode holdninger, så må vi jobbe med dette nå, og vi kan ikke utsette det. Vi må gjøre det nå og gjøre hva vi kan for å gi dem et trygt samfunn å vokse opp i.

– Kommunen har ikke gjort nok

Tysfjord kommune åpnet en krisetelefon etter at et foreldrepar fortalte om sønnen som ble utsatt for grovt sex-overgrep for et år siden. Mannen sa at sex-overgrep mot barn og mindreårige er svært utbredt i Tysfjord.

Foreldreparet synes heller ikke at kommunen har gjort nok i saken.

– Jeg skjønner at kommunen synes det er vanskelig og jeg synes ikke man har klart å gjøre det man burde ha gjort. Kommunen har opplæring i krisehåndtering og burde ha kommet ut både på skolene og blant befolkningen, slik at vi kunne fått møtes og snakke om det som er vanskelig.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.