Hopp til innhold

Vil ha slutt på sex-overgrep

For et år siden ble sønnen utsatt for grovt sex-overgrep. Nå slår faren alarm og ber om hjelp fra statsministeren. 41-åringen hevder at seksuelle overgrep er et så omfattende problem at Nordlands-bygda ikke makter å håndtere dette alene.

SE SAKEN

Ber om hjelp fra statsministeren
Foto: SARA KRISTINE EIRA LANTTO / NRK

– Etter at dette rammet oss har vi vært åpne om det som skjedde. Vi har fått innblikk i mange historier om seksuelle overgrep, forteller mannen fra Tysfjord i Nordland.

Sex-overgrep mot barn, mindreårige og voksne i det samiske miljøet i kommunen skal ifølge ham være utbredt og omfattende.

– Vi ser at dette har et så stort omfang at vi ikke klarer å håndtere dette alene. Når vi fortalte om overgrepet mot vår sønn, opplevde vi at ingen ble overrasket. Dette var noe som liksom ikke var noe nytt og ukjent for folk her, forteller 41-åringen til NRK Sámi Radio.

Brev til statsministeren

Familiefaren hevder at verken hjelpeappartatet eller politiet i Tysfjord er i stand til å ta hånd om eller få slutt på problemene.

I forrige uke skrev han et brev til statsminister Jens Stoltenberg med bønn om hjelp.

Hjelp oss å stoppe seksuelt misbruk av barn og ungdom i Tysfjord, er overskriften i brevet.

– En av årsakene til de mange overgrepene, er situasjonen for den lulesamiske befolkningen som i mange hundre år har blitt utsatt for en nedverdigende og krenkende behandling av den norske befolkningen og norske statsmyndigheter, skriver mannen i brevet.

- Krenkelser føder krenkelser. I likhet med andre folk som er utsatt for krenkende behandling, har grensene for hva som er tillatt blitt flyttet. Vi trenger derfor hjelp til å få slutt på krenkelsene, og å flytte tilbake grensene for hva som er normalt og akseptabelt, skriver han.

– Dette er en sak som lokalsamfunnet selv først og fremst må løse sammen med offentlige institusjoner, sier statssekretær Kjersti Markusson (SV) ved statsministerens kontor.

Barn som overgripere

Tysfjordsamen kjenner til tilfeller hvor barn ned i syvårsalder har blitt misbrukt og tilfeller hvor barn overgriper seg på andre barn.

– Det dreier seg om mange historier, men jeg vil ikke gå i detalj.

Ordfører Rolf Steffensen i Hamarøy kommune, nabokommunen til Tysfjord, synes 41-åringen er en modig mann.

– Jeg kjenner til de seksuelle overgrepene, men ikke til omfanget, sier han til NRK Sámi Radio.

Han har innblikk i historier som dreier seg om seksuelle overgrep i både nyere og tidligere tid.

– Vi har gjort det som er i vår makt for å stoppe overgrepene, men innser at problemene er for store til at Tysfjord kan håndtere dem. Derfor ber vi hjelp fra regjeringen, sier 41-åringen til NRK Sámi Radio.

Manglende tillit

Familien har vært i kontakt med både fastlegen og barne- og ungdomspsykiatrien. Likevel føler de at det er lite hjelp å få, fordi presset rettes mot ofrene.

– Det forventes at forholdene skal anmeldes til politiet før man har rett til å få hjelp. For å anmelde trenger man tillitt, men i hjelpeapparatet i Tysfjord er ikke tillitt en selvfølge, sier han i intervjuet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.