Hopp til innhold

Avdekker læremiddel-skandale for 12 millioner kroner

Sametinget kan tape 12 millioner kroner fordi det ikke har hatt kontroll på læremiddel-produksjonen. I en rapport får Sametinget kraftig kritikk. Bare halvparten av læremidlene blir ferdige.

- Det er grunnlag for å reise kritikk mot Sametingets forvaltningspraksis når det gjelder prosjektutbetalinger, skriver Finnut Consult AS i rapporten som ble frigitt i dag.

Sametinget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I evalueringen som selskapet har gjort på oppdrag fra Sametinget, avdekkes det at en læremiddel-produksjon for kr 12 159 770 kan gå tapt.

I mange år har det vært et skrikende behov for nye samiske læremidler.

Betalt ut tilskudd til avbrutte prosjekt

Finnut Consult AS mener det er et bekymringsverdig mønster at hele tilskudd er utbetalt til prosjekter som ikke er ferdige.

- I verste fall blir ikke disse prosjektene ferdigstilt og midlene må anses som tapte, heter det i rapporten.

Sametinget har utbetalt hele tilskuddet til 47 læremiddelprosjekter selv om disse ikke er ferdigstilte. Dette utgjør altså i overkant av 12 millioner kroner, og utgjør omlag 20 prosent av den samlede bruken i femårs-perioden.

Enkelte av prosjektene er også regnskapsmessig problematiske:

- Det har ikke vært mulig å framskaffe en oversikt over det beløpsmessige omfanget av de 16 avbrutte prosjektene, eller hvordan disse midlene er disponert, og om de må ansees som tapte, heter det i evalueringen av tilskudd til utvikling av samiske læremidler.

LES HELE RAPPORTEN

Målet med læremiddel-evalueringen har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningen i perioden 2001-2005, herunder kartlegging av alle de involverte aktørenes ansvar og rolle i forbindelse med læremiddelutvikling.

Manglende regnskap

Finnut Consult AS kritiserer også måten regnskapene til læremiddel-produksjonen er foretatt.

- Praksisen svekker økonomistyringen, og går på tvers av Sametingets egne retningslinjer. Dette avskjærer muligheten for avkorting av tilskuddet som er den mest effektive sanksjonsmuligheten overfor tilskuddsmottakerne, heter det i rapporten.

Videre heter det:

- Sametingets regnskap avdekker ulik praksis og er til dels mangelfulle.

Halvparten blir ferdige

Selv om det har vært stort behov for samiske læremidler, er bare halvparten av disse blitt ferdige i perioden 2001-2005.

- Totalt i planperioden er det startet opp 315 læremiddelprosjekter. Det gir et gjennomsnitt på omlag 53 nye prosjekter hvert år. Av disse prosjektene er 146 ferdigstilte. Det gir en gjennomføringsgrad på 46%, skriver Finnut Consult AS i rapporten.

13. april ble den avlevert Sametinget. I juni behandlet sametingsrådet rapporten, og i dag ble den offentliggjort.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK