Hopp til innhold

Same-kritikk mot helse-Norge

Helse-Norge fikk et sviende stikk av sametingspresidenten og hun kom med denne diagnosen: - Leger er arrogante og politikere er både blinde og døve for den utrygghet og de uverdige opplevelsene samer opplever.

Kritiserte helse-Norge
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I landsmøtetalen viste presidenten til flere eksempler på det hun mener er uverdig.

- Dette er noe vi må ta meget alvorlig. Trenger vi egne tilsyn eller ombud for å sikre samiske pasienters, samiske eldre og samiske barn et likeverdig og forsvarlig tilbud, spurte Keskitalo.

Flere delegater roste henne for å ta opp disse problemene.

Uten tolk

Nils Utsi

Nils Utsi fra Karasjok

Foto: Johs Kalvemo / NRK

NRK Sámi Radio har denne uka fortalt om Nils Utsi fra Karasjok som var ved Glittreklinikken. Dattera hans Anne Marie Utsi Tornensis kom med dette hjertesukket da hun måtte forlate faren:

- Det er systemet det er noe galt med når samisktalende ikke får tolk når de så sårt trenger det.

Presidenten mener dette er et eksempel på at helsevesenet ikke makter å ta i mot våre eldre på en forsvarlig måte.

- En samisktalende pasient innlagt på en spesialklinikk sørpå får tilbud om telefontolking en gang ukentlig. Hvordan kan oppegående profesjonelle helsearbeidere mene at dette er forsvarlig, spurte hun.

- Blinde og døve

Sametingsrådet møtte denne uka en gruppe pårørende i Tysfjord denne uka. Der møtte møtte rådet en gruppe av pårørende til pasienter og andre omsorgstrengende.

- Jeg tolker deres beskrivelser som en dyp tillitskrise mellom samiske brukere og pårørende og de som har ansvaret for de kommunale tjenestene. Hvem har ansvaret? Hvorfor er de blinde og døve for den utrygghet og de uverdige opplevelsene som vi fikk formidlet? Hva gjør denne utryggheten og avmakten med oss, når vi og våre behov oppleves som usynlige når tjenestetilbudet skal utformes og opprettholdes.

"Viktig å kunne norsk"

Aili Keskitalo fortalte også om et møte med en ung mor som besøkte Hammerfest sykehus med sin datter.

- For å gi sin datter den tryggheten hun trengte i en uvant situasjon forklarte hun datteren på samisk hva som skulle skje. Hun opplever da at legen de besøker begynner å forklare henne viktigheten av at barnet lærer norsk. Hvordan skal vi ha tillit til et helsevesen som møter vår flerkulturelle og flerspråklige hverdag med en slik arroganse og uvitenhet?

- Sikre liv og helse

Sametingspresidenten sa man står overfor store utfordringer innenfor helse- og sosialsektoren.

- Vi må ha et tilbud som gir trygghet og verdighet i en sårbar situasjon. Et tilbud som er et velferdssamfunn verdig. Et tilbud som sikrer liv og helse. Sametinget jobber systematisk i forhold til de som sitter med det øverste politiske ansvaret for å sikre en samisk dimensjon i den nasjonale helsepolitikken. Det finnes gode utredninger og planer som kan gi grunnlag for et likeverdig tilbud, men de må tas i bruk i den nasjonale helsepolitikken. Man må jo spørre seg om tilsynsmyndighetene makter å fange opp slike saker, har de metoder og kompetanse som fanger opp kvaliteten på tilbudet til samiske brukere. Hvor blir det av barneombudet, av pasientombudet, spurte presidenten i talen.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat