Hopp til innhold

- EDL farer med løgn

Nestlederen i Finnmark Arbeiderparti, Steinar Pedersen, hevder at organisasjonen EDL - Etnisk og demokratisk likeverd - farer med løgn og historiske usannheter.

Rektor ved Samisk høyskole, Steinar Pedersen
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

- Jeg har vært ganske forbauset over den historiefremstillinga som man finner på hjemmesida til organisasjonen, hvor man blant annet hevder at den språklige fornorsknings- og undertrykkelsespolitikken i forhold til den samiske bofolkninga ikke har eksistert, sier Pedersen.

GULDAL: - EDL gilvá giellásiid

EDL-leder Lars Hapalahti er uenig med Pedersen.

- Når han kaller det for løgn så tar han altfor hardt i. Vi kommer ikke med noen historiske feil. Ingen andre har påstått at vi har tatt feil.

- Vanskelig å skjønne

Pedersen synes det er en særdeles selektiv og feilaktig måte å fremstille historien på.

- For meg er det fryktelig vanskelig å skjønne at noen i dag, med alle den kunnskap man har om dette emnet, virkelig kan påstå noe sånt.

Pedersen vet at det er en kraftig påstand fra hans side å hevde at organisasjonen sprer løgner.

Her er EDL-artikkelen

Hapalahti mener fornorskningspolitikken gikk minst like hardt utover kvænene.

- Samene er ikke i noen særstilling i denne sammenhengen. Det må Steinar Pedersen ta inn over seg, mener han.

 

- Fordreining av faktiske hendelser

- Men jeg vet ikke om man har et bedre begrep på norsk enn det. Når man har en overveldende kunnskap, også forskningsbasert kunnskap, om fornorsknings- og undertrykkelsespolitikken i forhold til samisk språk og kultur som har vært ført, og når da folk hevder at en sånn politikk ikke har vært gjennomført, så tror jeg man skal bruke de begrepene som er mest betegnende på norsk om det. Og det er at dette er direkte usannheter og forsøk på å fordreie ting som faktisk har skjedd i forholdet mellom staten og den samiske befolkning. Når man later som om den forskninga ikke eksisterer, så er det ganske alvorlig, sier Pedersen.

Vil ikke endre

Lars Hapalahti vil ikke endre noe på hjemmesiden til EDL før de får en helt konkret henvendelse på hva som er feil.

- Steinar Pedersen må ta kontakt med oss, og så skal vi finne ut hva vi skal skrive. Vi har store folkegrupper i Finnmark som er like mye urfolk som samene i folkerettslig betydning, og disse har lidd like mye overlast som samene.

EDL-lederen mener Pedersen har rett til å hevde hva han vil.

- Hvis det er så alvorlig som han påstår, burde han ha tatt kontakt med oss, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK